onsdag 22. april 2009

Glimter med mitt fravær.. eller nærvær..

Jeg ble usikker. Merka at jeg kunne ikke det ordtaket heller. Jeg er jævla dårlig på ordtak faktisk, enda så godt ordforråd jeg har.

Men nok om det..
Jeg har faktisk mange gode uskrevne blogger på lur, men jeg gidder liksom bare ikke. Vurderer å legge ned hele driten nå, og starte på ny frisk, det hadde vært fint. Føler det er ny frisk jeg trenger nå som jeg har blitt layout-ekspert! Hvis jeg gidder så skal jeg gjøre det. Lage en hvit og fin blogg med mange bilder. Nå går det mot bildetid. Det er vår, snart sommer. Under en måned til sommerferie. GREAT!

Men til da, kos dere i sola, snøen eller hva du enn måtte ville!

onsdag 1. april 2009

Ønskedrøm!

Jørn Hoel sier det så fint, har en drøm.
Jeg har en drøm om så mangt. Mange av disse drømmene veit jeg at jeg aldri kommer til å få oppfylt, uansett hvor mye jeg forsøker. Andre av disse drømmene veit jeg at jeg kan få oppfylt bare jeg står på litt. Og noen drømmer veit jeg at kommer i oppfyllelse selv uten noen innsats.

I dag drømmer jeg om å være same. Jeg leste et sted at det bor rundt 40 000 samer i Norge per dags dato (jeg har tidligere nevnt at man skal ta alt jeg har lest med en klype salt, for kanskje har jeg lest det, kanskje har jeg funnet det på sjæl, jeg er ikke så god på kilder!). Av 40 000 mennesker skulle det i et så lite land som Norge egentlig være stor sannsynlighet for at man var en av dem. Når man i tillegg har halve familien sin fra Nord- Troms burde sjansen vært enda større. Men neida, jeg får heller laktoseintoleranse som ikke er spesielt utbredt i Norge, fregner og Charlie Chaplins føtter. Det er ikke spesielt utbredt det heller, men man ønsker vel alltid å være noe man ikke er. I dag vil jeg være same.

Da jeg var 15 prøvde jeg å lære samisk over internett. Jeg forelska meg i en random fyr i samekofte på Alta-turneringa bare fordi han hadde kofte. Jeg forbante bunaden hver en 17. mai fordi den ikke var kofte. Ingenting nyttet. Jeg hadde et håp om at en ikke fullt så random fyr i samekofte skulle ta meg med storm, slik at jeg kunne gifte meg i en, men med sine nesten to meter, så tror jeg sannelig ikke at den mannen jeg (foreløpig?) har endt opp med, oppfyller mine drømmer, han heller.

Mitt siste håp er derfor å gifte meg i ishotellet i Alta, med en ikke fullt så random fyr, same eller ikke same. Da får jeg i allefall tilbringe bryllupsnatten min på reinsdyrskinn!