Charlie på T-banen!

Ja, bursdagen er overstått, ble vellykket som faen, takk for gode venner og herlig kjæreste, alt ligger da an til en bra dag, og gjett om at det ble! Jeg stoooorkosa meg!
Men nok om det…
Jeg elsker å sitte(eller i nøden stå) på t-banen, spesielt i rushtida. Masse masse mennesker for nysgjerrige folk som meg selv, å se på. Den siste uka har jeg tenkt mye når jeg har sittet alene på banen, fordypet i noe deilig musikk, mens jeg lett står og vrikker heftig på venstrekneet(merkelig det der, men så snart jeg putter i-poden i ørene så begynner venstre kne å lee på seg!) En dag så jeg så mye morsom at jeg måtte notere ned det jeg så, for jeg ble så fasinert av verden. Men denne dagen så jeg altså først en dame i klær som minte meg om en traume fra barndommen. Når jeg var 7 år, nettopp begynt på skolen og hadde fått en fadder, så sitter det brent fast i minnet mitt at jeg, som var fadderungen til denne jenta fikk en viskelærring som var sennepsgul og sjøgrønn, noe jeg da, i min veldig rosa epoke av livet synes var helt grusom, mens venninna mi fikk den rosa og lilla ringen som jeg ville ha! Men allefall, denne jenta jeg så på t-banen hadde da på seg klær i sammensetning av sennepsgul og sjøgrønn, og det var dritfett, og takk gud for at jeg synes det nå, og får frysninger over hele kroppen av rosa! (Poenget her var i grunnen at jeg forsto endelig at når jeg nå ville syntes den ringen jeg fikk av fadderen min som 7-åring var fin, så er jeg endelig blitt voksen, og jeg har jo tross alt blitt et år eldre siden sist!)

Det neste jeg observerte var hvor ufattelig morsomt det faktisk er å se mennesker som løper til t-banen, spesielt de som er rett ved banen og likevel løper til tross for at den ikke er stoppet på perongen(?) ennå! Ufattelig morsomt å se, ennå mer morsomt å tenke på at jeg over gjennomsnittlig ofte må løpe for å rekke den jævla t-banen som alltid er så jævla presis (må også nevnes at jeg er født 3 minutter, men bare 3 minutter for seint, og derfor er notorisk for sein!)

Men det morsomste av alt var den asiatiske dama som spiste Kvikk Lunsj mens hun og mannen jattet i vei på ettellerannet asiatisk språk. For det finnes vel knappast norskere sjokolade enn Kvikk Lunsj, så det var for meg et helt vanvittig morsomt og herlig syn! Hun dama virka så fornøyd med sjokoladen der hun satt og smilte og delte sjokkis med mannen hun var sammen med!
Herlige mangfold!!!

Kreative Charlie

I dag har jeg sett mange blogger, mange, alt fra svensker, moteblogger, Erlend Loes filmblogg, rare folks blogger, og normale folks blogger. Blogg er gøy. Ikke annet å si om den saken.

Men jeg blir så himla inspirert, jeg vil være kreativ. Jeg vil skrive, lese, lage ting og la andre ta del i det. Jeg vil lage filmer, musikk, bøker og bilder. Jeg vil ha photoshop. Jeg vil gjøre morsomme ting med bildene jeg allerede har. Jeg vil ha et speilreflekskamera så jeg får tatt mange fine nye bilder. Andre kamera er bare kjedelig, og kvaliteten blir ikke det samme. Alle bilder jeg tar, tenker jeg, hva om jeg nå hadde et speilreflekskamera. Tenk så bra!

Praktisk å snart ha bursdag, men for å få oppfyllt alle drømmene mine, så burde nok også Røkke og Stordalen vært bestevennene mine. Ikke at jeg klager på de jeg allerede har altså, de er jo tross alt verdens beste venner. Men jeg mener, jeg burde hatt de i tillegg!

Jeg ønsker meg også billigere ting, ting som folk har laget, bilder av meg og mine hærlige mennesker som jeg er så heldig å kjenne, men mest av alt, en knall bursdag omringet av folk jeg liker!

Bursdag er fint, og nå er det bare to dager og to timer igjen! (VELDIG viktig å ha nedtelling mens man ennå er ung og vakker, for om bare noen få år er bursdager tabu!)

Nytt semester, nye muligheter.

Første skoledag er ovestått, to timer forelsning med en foreleser som virka knallkul, men et fag som var så tamt at selv dovnet cola hadde smakt bedre (og jeg liker ikke cola en gang!) Mine erfaringer er som alltid at første forelesningen stinker hardt, fordi det er sånn dritt-informasjon man alltid må igjennom. I tillegg er som oftest første forelsning obligatorisk, å man må være der, så man kommer seg liksom ikke unna. Men hva er greia med det opplegget der egentlig? Man blir jo umotivert fra første stund, og man tenker; ”hva faen, det skal vel ikke fortsette på dette viset?” Som oftest tar det seg litt opp, men med ettersmaken etter første forelesning i munnen fortsatt, blir motivasjonen så vidt løftet opp, før eksamenstida og intensiv(?) lesing begynner.
Hvorfor kan ikke i allefall de tøffe foreleserne, som han herre jeg hadde i dag, bruke litt tid på å gjøre første forelsning stilig slik at vi som stakkars studenter med 3000 sider i pensum kan bli motivert for å drive med det her? Og hva er greia med å lese opp navnet på 210 studenter? Faen så bortkasta obligatorisk tid i livet, dette var offisielt to timer av mitt nye å bedre liv jeg aldri får igjen, og heller kunne brukt på å lese(!?!)

Æsj, jeg skal bli foreleser når jeg blir stor, jeg skal huske hvordan tamme forelesninger var å pine seg igjennom, også skal jeg være kreativ, å gjøre, spesielt første forelesning, KNALLTØFF!
Jeg, og alle mine framtidige studenter kan ikke annet enn å glede oss!

En lørdag på Karl Johan!

En av UFOene over Oslo lørdag 19. januar
Fantastisk navn, på en tilsynelatende koselig gate!

Vel, var ikke så mye på Karl Johan da, men i stede for å skrive Oslo City, Torggata, Youngstorget, Grünerløkka, Sofienberg og Carl Berner, så ble det Karl Johan, så alle forstår at jeg snakker om en dag i Oslo Sentrum.

Allefall, det var en meget begivenhetsrik dag. Siden vi er i midten av januar, tenkte jeg før vi dro til byen, at det sikkert ikke var så mye folk i byen nå, men jeg tok grundig feil.
Oslo City på en hvodan som helst lørdag, både før og etter jul, er å be om et klaustrofobisk anfall (spesielt siden jeg lider av klaustrofobi!).
Youngstorget på en hvilken som helst lørdag, er en spesell opplevelse i seg selv, og denne lørdagen, i midten av januar må nevnes, solgte de juletrær (Tror ikke det er bare jeg som reagerer på det!)
Grünerløkka på en hvilken som helst lørdag er å komme for sent til å rekke butikkene, siden de stenger så alt for tidlig på lørdager (16.00 jada, men noen av oss er ikke oppe og i byen til klokka 10!)
Men denne lørdagen fikk vi allefall noe kjempekult ut av å ta turen til Grünerløkka. På himmelen var det et fenomen få hadde sett før (Skjønte dette da menneskene over hele løkka sto og så på himmelen og viste sin fasinasjon.) Jeg mener såklart dette var snakk om UFOer, men kjæresten mener det var en skyåpning som sola kom gjennom. Selv etter denne teorien mener jeg bestemt at det var UFOer, men sånn er det jo ikke ”lov” til å si i Norge. Gry Jannicke Jarlum er ennå tabubelagt etter hun så UFO på 80-tallet.
Turen hjem fra Løkka til Carl Berner er på en hvilken som helst lørdag. Spennende! I går resulterte den i mange morsomme hendelser, og bilder. Bilde av Oslos eneste snøklump, et Ingen-tvil-om-at-vi-er-i-Oslo-Bilde, og Bilde av Oslos morsomste gatenavn Schleppegrells gate (Der vil jeg bo, til tross for at jeg aldri hadde klart å uttale dette en sen lørdagsnatt når jeg skulle ta taxi hjem!)

Men etter slik en herlig lørdagsformiddag, og som et resultat av mine tidligere nevnte nyttårsforsett, skal jeg legge oftere ut på turer i Oslo og dokumentere det jeg ser og opplever.

Erlend Loe, veien til et nytt og bedre liv!

Som nevnt i en tidligere blogg, så har jeg lidd av det som så fint heter lett spillavhengighet i ferien. Dette ser heldigvis ut til å gradvis forsvinne etter jeg kom tilbake til Oslo. Ikke helt, men noen ting er vanskelig å kurerere, og jeg er vel antakeligvis på steg 9 eller noe i et 12stegsprogram. Jeg er gjenforent med vennene mine, og snart klar for skolen, så jeg har konkludert med at det må være det 9. steget. Men likevel så har jeg nå funnet et nytt spill, som jeg og kjæresten kan gjøre sammen, som så fint heter TextTwist (du finner det på msn.com -games, side 3 på word&trivia), anbefales på det ypperste, men også dette burde komme med advarselstag om at det KAN være avhengighetsskapende.

I tillegg har jeg før skrevet om hvordan jeg skulle bli et nytt og bedre menneske etter juleferien, noe som jeg også er i gang med nå. Erlend Loe skulle bli mitt første steg mot ett nytt og bedre liv, og sannelig klarte han det ikke på bare 2 og en halv natt. Det var den tiden jeg brukte på å lese Naiv.Super. og er nå hekta på å lese. I mangel på annet leser jeg pensum, sannelig, 3 dager før skolen begynner, og jeg har lest en hel artikkel OG skrevet notater.

Takk for Erlend Loe!

Byen jeg elsker å hate.

Kjøpesentret Amfi-Finnsnes, hvor mye av sladderen kommer fra:)

Etter vel en måned hjemme på den lille drittplassen i Nord-Norge (Referer fra tidligere innlegg) jeg kommer fra, har jeg nå forlatt mine røtter nok en gang, og vender nesen mot Oslo igjen, noe jeg gleder meg til.
Etter halvannen måneds juleferie, med over gjennomsnittlig lite søvn om natta (takket være 123-spill) og over gjennomsnittlig mye søvn på dagtid, hvor jeg går glipp av de 3 timene med dagslys som er her nå (lurer på om jeg bare er ekstremt B-menneske, eller om det finnes et snev av vampyr i meg, minus alt blodet og bitinga og sånn), så skal det jammenta bli godt å få noen (liksom) rutiner på ting igjen.
Likevel er det alltid like gøy å komme hjem å få med seg siste nytt. Jo eldre jeg blir, jo flere blir gravid. Men det normale ville ha vært at det var folk på min alder som skulle ha barn, ikke de på 16, som støtt og stadig er tilfelle her hjemme. Nok en gang har jeg vært på MSN og snakka med kjæresten, hvorpå han etter jeg kom med siste "nytt", uttalte;"Er de utsolgt for prevensjon på Finnsnes eller?" Man kan jo virkelig spørre seg om det kanskje er tilfellet.
Men Finnsnes har likvel mye mer juicy details å by på. Folk kjører i fylla, folk mister lappen, og folk ligger med naboens kone sin søster til venninna, eller som min 13 årige fetter uttalte etter ferie på Finnsnes og i overkant av mye sladder under en biltur; "Han Dag ja, det e sønn til datra til han Tore det?" og sånn, sladderet er dagligdags, og antakeligvis en del av "sjarmen" ved å bo på små drittplasser i Nord-Norge.
Men enda bedre er det når man beveger seg ut i den store verden, og man slipper alt dette, og man kjenner at en 3-4 doser av dette i året (Når man er hjemme på ferie), er nok.
Da setter man pris på den lille prosentandelen av sladder man får med seg, og kjenner at det er enda deiligere og ikke lenger være en del av denne hverdagen, og påfølgende er det enda bedre å komme hjem da. Så alt i alt, jeg elsker å hate Milleniumsbyen Finnsnes.
GO FINNSNES!

Spillavhengig, hvem jeg?

Mitt favorittspill chuzzle! CHUZZLE CANUZZLE PEOPLEZ!!


Nå sitter jeg her, i mørket. Strømmen har gått så langt øye kan se. Hva faen skjer? Jævla irriterende er det i allefall. For det første så er jeg mørkeredd, og alt jeg har for hånda er pc'n, som sakte, men sikkert renner ut for batteri, og mobilen, som ikke engang har blitzlys på kamera (Faen så mange ganger jeg har forbannet den telefonen for all dens feil og mangler!) Og for det andre, så var jeg midt i et spill med MSN-Kabalen med kjæresten min da strømmen og internett(såklart, det styres jo av alle de her kablene) ble borte, og det er da jeg innser det. Klokken er halv 4, og i likhet med de andre nettene i ferien kommer jeg meg ikke i seng, fordi jeg spiller på nett. 123-Spill har visst blitt min nye bestevenn, men likevel min største fiende. Dette går ut over nattesøvnen. Jeg er spillavhengig... Light, sådan, men likevel, dette er ille.

I nøden spiser likevel fanden fluer, Mahjong Titans på pc'n duger, selv om det er det hele jula har gått med til.

Følg med for oppdatering om min spill-avhengighet. Før dere vet ordet av det er jeg innlagt på grunn av hersens dagbladet.no og deres reklame for 123-spill!

Nytt år, nye muligheter, og sånn

Er forøvrig dritt lei av å lage nyttårsforsetter hvert jævla år, som jeg holder i en to-tre dager i midten av januar (for studenter begynner gjerne hverdagen først da), så i år tenkte jeg å prøve noe nytt.
Jada, jeg skal starte et nytt og bedre liv, men bare fordi jeg skal oppleve mer i 2008 enn før.
Mitt nye og bedre liv, eller nyttårsforsettene som de fortsatt kalles, er i hovedsak å reise mer og benytte meg av tilbudene jeg faktisk har i Oslo, fordi jeg gjennom hele oppveksten klagde over at det aldri var noe å gjøre, og at det bare hadde med at jeg bodde på en liten drittplass i Nord- Norge å gjøre. Så i år blir det i allefall flere konserter, flere billigere utenlandsreiser, og mer kino på meg.
I tillegg skal jeg prøve å bli strukturert, kjøpe meg en bok hvor jeg kan holde oversikt over alt jeg har planlagt å gjøre hver dag, og faktisk prøve å holde meg til skjema. I tillegg skal jeg få mindre inkassovarsler, som jeg ender med å sende til mamma og pappa for at de i det hele tatt skal bli betalt.

Godt nytt år, og lykke til med deres nye og bedre liv!

Yey, jeg har blogg!

Omsider klarte jeg å knø meg til å få opprettet en blogg, som jeg har tenkt på å skulle gjøre lenge. Her vil det komme mange tanker og spørsmål som jeg lurer på, litt oppdateringer om livet forøvrig, og kanskje etter hvert noen bilder av ting som skjer rundt meg!