Klær!

Min fine fine jakke, med mine fine matchende solbriller, pengebok og skjerf, what a style!


Jeg kan vel kalles over gjennomsnittlig glad i klær, å kjøpe klær, å skifte klær, og å ha mest mulig klær, ergo minst mulig plass til mer i skapet! Dette gjør meg nødvendigvis dårlig på penger også, og det er jeg jo forsåvidt. Jeg tror jeg generelt sett bruker for mye penger på tull. Et av nyttårsforsettene mine var jo å bli god på penger, men i løpet av årets fire første måneder, kan jeg ikke se den heelt store forskjellen på 2007 og 2008 sånn økonomisk. Synd, trist og leit! men jeg koser meg glugg ihjel med nye klær, all den deilige maten jeg spiser(som forsåvidt er rimelig sunn for tiden, den delen av nyttårsforsettet har gått veldig fint, siden påske allefall, men sunn mat koster penger!) og øla jeg drikker, og de timene jeg gjør noe kult som koster penger!

Og det tenker jeg å fortsette med! Derfor jobber jeg på spreng, for å kanskje få råd til et speilreflekskamera, og til slutt kanskje en liten hund! Så nå tenker jeg å spare! wish me good luck! tror jeg trenger det!

Dessuten...

Jeg synes det er svært dårlig gjort at ingen tar seg tid til å skrive så mye som en liten kommentar til innleggene mine, for det ville vært kooooselig!
Så på forhånd takk!! :)

Fine Ting!

Fine bilen som er fra langt tilbake i tid. Jeg vil ha!
Koselige treet på Harald Hårdrådes Plass i Gamle Byen.. Koselig, mange koselige minner finnes sikkert under dette treet!

Fine ting jeg så her om dagen da jeg gikk verdens lengste tur, på Oslo sightseeing!

Mange fine ting i denne byen her.. ME LIKE!

Blir mange flere turer, og hundre flere bilder! Bare det ikke regner så ille som det gjorde den dagen!

Førsteinntrykk!

Førsteinntrykket kan i noen tilfeller si oss mye om et annet menneske. Det kan være begynnelsen på vennskap eller uvennskap, og det er gjennom førsteinntrykket vi danner oss bilder av et annet menneske som gjør om vi velger å bli kjent med dem eller ikke. Selvfølgelig, og heldigvis kan vi ta feil, alle sammen. Jeg har gjort det, og mange av de vennene jeg har, har jeg kanskje hatt helt andre meninger om etter førsteinntrykket, mens de senere har bevist for meg at jeg tok feil, og godt er det!

Mange mennesker er dårlige på førsteinntrykk, og aller verst er kanskje meg selv. Jeg er helt forferdelig på førsteinntrykk, og helt vanvittig god på å fortelle folk jeg nettopp har møtt, ting jeg kanskje burde venta med til jeg kjente de litt bedre.

Ting som at jeg skulle bli den neste skuespilleren i Hotel Cæsar, bare for at jeg ville bli kjendis, gjør at studiekamerater kaller med Cæsar-”Charlie”. Ting som at jeg VET at det finnes mennesker som går igjen, gjør at folk på jobben tror jeg er overspirituell og smågæren! Andre på jobben tror jeg er smårar fordi jeg bretter ut om tiss og bæsj og rap og fis som en mann. Mens andre igjen tror jeg er sær fordi jeg har plugger i ørene og drikker alt for mange øl i løpet av en måned!

Sannheten er at tingen stemmer, jeg vil bli kjendis, jeg vet at folk går igjen, jeg har en forferdelig tiss og bæsj og promp og bæ humor som en 5 åring, og jeg drikker mye øl OG har plugger i ørene! Men dette gjør meg verken ekshibisjonistisk, sær, rar, overspirituell eller smågæren, noe folk som kjenner meg vet, dette er Charlie i et nøtteskall. Men kanskje noe Charlie burde lære seg, er at man ikke sier slikt til folk med det samme man møter dem, men nå har jeg riktignok aldri vært spesielt god på dette med å tenke først, så snakke etterpå!

Rolig, alkoholfri lørdagskveld!

Hvor er dine venner, hva gjør de nå, sløser bort sine penger…

Ja, det er det jeg og har gjort, så derfor jeg satt hjemme i går! I tillegg til fest dagen før, og jobb hele gårdagen, en sliten lever som ikke tåler stort mer, en tom bankkonto eller tre som ikke tåler stort mer, så ja, det var en lur ide å sitte hjemme for en gang skyld. Men jammenta var det godt å våkne opp til en søndag uten ølflasker på bordet, uten nattmaten slengt rundt på soverommet, og uten den jævla kvalmen og hodepina som på mystisk vis alltid har dukket opp i løpet av helgenatta! (og for de som sier de ikke blir fyllasjuke, det gjorde ikke jeg heller, men bare vent, sånn som kommer med alderen!)

Men først i går, med T-Banen til jobb i går, så hadde jeg også denne mystiske kvalmen og hodepinen som dukka opp etter at jeg var på Evergreen på fredagskvelden, så fant jeg ut en ting som ikke er så kult med de nye banene. For hvis du er litt kvalm, og du må stå fordi det ikke finnes sitteplasser igjen, så er det ingen fordel eller noe kult i det hele tatt at du kan se fremover i t-banen, og kan se når det er bakker og svinger. Det forverrer heller saken.. Jeg kjente gulpet i halsen, og bare gruer meg til neste gang jeg finner ut at det er dritlurt å dra på byen dagen før jobb!

Attpåtil ble ikke hjemturen med T-banen noe triveligere. Svett og jævlig etter en lang dag på jobben, sulten, og sliten i kroppen, så dumper jeg ned på en toseters overfor noen gutter som snakker jævla høyt! Men på tosetrene er det sjeldent noen som setter seg ned ved siden av deg, så jeg anså meg selv ganske trygg. Men neeeida! Mr. Skrekkscenario kommer selvfølgelig og setter seg ved siden av svette meg som overhode ikke var klar for kroppskontakt med fremmede. Men det var såklart Oslos tjukkeste mann som satte seg ved siden av meg, og da er kroppskontakt forferdelig vanskelig å unngå. Når han da i tillegg puster og peser hvitløksånde som en kolspasient, så blir du letter irritert, allefall blir jeg det. Gjett at jeg var glad jeg hadde to stopp igjen til fri luft, og ikke skulle ta turen til Vestli eller noe ved siden av han her. Så neida, T-banen er ikke bare trivelig!

Og forresten, jeg har ikke tenkt å gjøre rolige, alkoholfrie lørdagskvelder til noen vane, selv om det er litt koselig en gang i blant!
Image is everything!

(Vid)underlige ting!

Lille hesten, med ironisk nok, HESTEHALE, som jeg møtte på i dag når jeg gikk tur!
Elefantene jeg møtte i dag. Store saker=mye bæsj!
Fine hesten, som ble kjempelei seg for at ikke han fikk gå tur sammen med den lille.. prrrr!

I alt dette finværet, som jeg forøvrig setter veldig, veldig stor pris på, og overhodet ikke er over i mårra som disse værfolka melder, så går jeg tur. Sammen med kjæresten. Viktig å ha noen å gå med, da blir alt så mye mer morsomt! Det er nemmlig to ting man må ha med seg når man skal gå tur; En god venninne/kjæresten sin, OG kanskje det aller viktigste, et KAMERA! Jeg er så glad i mitt utdaterte kamera fra 2004, med bare 4 mega pixler, med stor skjerm, og helt OK zoom. Skulle seffølgelig hatt ett sånnt fancy speilrefleks et, men dobbelt så mange pixler som det jeg har i dag, men jeg sto ikke først i køen når vinnerflaks eller naturlig god økonomi ble utdelt, for å si det sånn!

Men i allefall.. Jo forresten. Er fint å gå tur aleine også, men ender som oftest opp med å ta ringerunden på hele telefonlista mi mens jeg praktiserer dette!

Men i allefall, igjen!

I dag var en av disse dagene, en fotosafari med kjæresten, og de underligste ting kan skje i Oslo.

Vi møtte på en hest, en liten hest som var ute og gikk tur, ja og et par elefanter da, noe som knapt nok kan kalles hverdagskost, selv i hovedstaden!

Men følte at det var viktig å dokumentere dette, spesielt siden omtrent ingen tror på meg at jeg har sett elefant i fjæra(!!!) hjemme i nord! Men det har jeg, trodde først jeg var noe omtåka av den rustne spikeren som satt fast i foten min 5 minutter før jeg såg dette, men jeg så rett, det for å gikk en heelt ekte elefant i fjæra! (Sircus Merano var i byen, men det unnlater jeg jo såklart å fortelle, hvis ingen spør!)

Men i dag var altså Elefanten og lillehesten ute og gikk tur! CHECK IT OUT!

SO LONG SUCKERS! I mårra er det meldt regn, så kanskje det dukker opp noen krokodiller uttafor vinduet mitt! (Som forhåpentligvis kan ete den jævla svære rotta jeg så nedi veien her i dag, åh grøss og gru!)

Deilige våren!

Kolonihagen på Rodeløkka! Vakkert vakkert vakkert!
De blå blomstene uttafor blokka mi, som ligger som en eng over garagene. Enda vakrere!

Våren er virkelig her! Nå er det riktignok jeg som nyser, og klør i øyene, men my oh my det er verdt det. I helga var det grilling, pilsing og herlig parkkos som sto på programmet, og hva er vel bedre tidsfordriv i sola? Ikke vet jeg...

Får håpe at de dagene med regn og dritt som er meldt fremover, kun varer kort tid, selv om det vil bli lettere å få lest til eksamen på disse dagene! Men som den optimisten jeg er, så satser jeg på at parklivet også vil by på litt Waldahl og Merkelsen (Pensumbøker).

I går oppdaget jeg forresten noe veldig pent, Rodeløkka Kolonihage. Vakker sak med små hytter midt i byen, deilig! Så jeg endte opp med å ta meg en liten minifotosafari før jobb i går.

Åh, lenge leve våren!

tegnet står i eksamen!

Eksamenstiden er over oss Medievitere for tiden, som vanlig er UIO ikke på min side, gir så klart oppgaver fra ting jeg ikke har lest, er det ikke typisk. Hva faen skjer med å legge hovedvekten til Bokas 15 siste sider, av 518 sider egentlig? Typisk i allefall, VELDIG TYPISK! Så neste eksamen så begynner jeg bak i boka og leser meg fremover, jeg tar en arabisk en, så ser vi hvordan flaksen utspenner seg da.

Ti sider om nettverksorganisert infrastruktur liksom, har rundt 5 sider og står fast, hva gjør man da? Kunne tenke meg tips og slikt om hvordan for det første, jeg kan lære meg at semestret ikke begynner uka før første eksamen, hvordan jeg skal lære meg at det jeg leser aldri kommer på eksamen, og ikke minst, hva F man gjør hvis man nå er i situasjonen jeg har havnet i nok en gang!?

Dessuten så kunne jeg trenge noen som er skikkelig skikkelig god i norsk. Jada jeg er norsk liksom, men jævla dialekta man begynte å skrive i 97 når man fikk pc og mobil har liksom ødelagt noe av formuleringsevnen på bokmål, det er helt forferdelig. Mulig at det ikke har noe med dette å gjøre, men hadde jeg fått skrive på dialekt, så hadde jeg allefall kunne satt ting i sammenheng!
Jeg tror i allefall at det er det dette skyldes, men det kan også være det faktum av at jeg rett og slett ikke er noen akademiker, jeg er nok mest en fri-skriver jeg!

Men virkelig, hvis noen kan gå god for at de kan lære meg noe, så still gjerne opp!!

Telle, Telle, Telle

Nå har jeg fiksa meg sånn statcounter, som gjør at jeg kan se hvor mange av dere som leser bloggen min. Men foreløping funker den ikke, lurer på om jeg er overgjennomsnittlig dum når det kommer til INTERNETTET, eller om det der kanskje var vanskelig, ELLER om det kanskje tar en stund før det kommer inn der når noen har besøkt siden min. Vel vel, ønsk meg lykke til da folkens!

Charlies Underlige Verden

Charlie på T-Banen.. Igjen

Jeg tar ofte T-Banen. Mange ganger i uka, flere ganger om dagen. Sånn blir det når man tror man bor for langt unna jobben/skolen/vennene/byen eller hvor enn man skal. Realiteten er nok dog kanskje en annen, men allikevel, jeg tar banen. Jeg liker banen over gjennomsnittlig godt, synes det er morsomt å se på folk, høre på musikken min, og drømme meg bort, hvor enn jeg skal. (Man ser jo forsåvidt folk om man går også, men da ser man de liksom bare i forbifarten, på T-banen kan man studere de nøye!)

Jeg ser på folk, folk ser på meg, og når man blir nødt til å stå på banen, opplever man en følelse som nesten virker som dine 15 seconds of fame. Alle ser på deg i det du kommer inn og stiller deg i midtgangen, det er morsomt, jeg gjør det samme med folk når andre må stå og jeg sitter. Men ikke nok med det, når du står får du oversikt over alle, og jeg elsker de nye T-Banene, hvor man ka se langt fremover og langt bakover, ikke bare den vogna du sitter.. ehm.. står i. Og i tillegg kan du se når T-banen svinger foran og bak, noe som av og til gir meg samme følelsen som den gangen hellikoptret jeg satt i tok en kjempesving (som forøvrig er det kuleste jeg har vært med på).

Men dagens observasjoner på T-Banen måtte fortelles. Mens jeg sto å drømte meg bort med Animal Alpha på i-poden, fikk jeg plutselig et syn (riktignok bare i hodet mitt) av en eldre herremann som sto foran meg, og begynte å rocke villt med til sangen, morsomt, jeg begynte å le, folk tror nok jeg er gal. Sannheten var nok at han bare sto midt i mellom to vogner, og banen svingte, så han fikk litt overbalanse, men i hodet mitt rocka han med sangen. MORSOMT!

Ja, også så jeg en ekte mafiaboss i dag (riktignok er dette også antakeligvis bare tilfelle i hodet mitt, men han kunne lett ha vært en ekte mafiaboss). Dette var også en middelaldrende herremann, han var kledd i en lang frakk, med striper, pent kledd med dress under, lang paraply som stav, og hatt, skikkelig mafia hatt. Og best av alt han såg ut som han kunne vært en ekte italiener. Jeg ble litt glad i han rett og slett, han var søt!

Så jeg bestemte meg for at dette er en mafiaboss på rundreise i Europa for å lete etter andre mafiabosser som han kan bli venner med, gjerne på facebook (men han bruker lukket profil og pseudonym!)

Gleder meg til neste T-Bane-tur, og så snart jeg ser, eller tror jeg ser, eller bestemmer meg for at jeg ser noe morsomt, så skal jeg rapportere!

Noen kloke ord på en gråværs mandag!

Ja, våren har inntatt oss i Oslo om dagen. Kanskje ikke merkbart akkurat i dag, når regnet pøser ned, men det er en del av vårsjarmen det også! Sol og sommer kommer, det merker man. Lukten av vår, folk som kler seg i lettere klær, ingen luer å se på mils avstand (før jeg ser meg sjøl i speilet da, sliter litt med å forstå at det faktisk er varmt, og selv om jeg har en dårlig hårdag, så TRENGER jeg ikke lue, for dårlig hårdag er in nok det!).

Allergikerne snyter seg på bussen, og nyser i hytt og gevær, ungene går ikke lengre med ullundertøy, og resten av Oslos befolkning(nesten) er våryre og blide. For en herlig tid vi går i møte!

Men det finnes også en bakside av våren, ja sånn bortsett fra snytinga og nysinga på bussen, rennende øyne og kløe i nesen, det er tiden for nerver, stress, lesing og generelt sett en ganske asosial tid, eksamenstiden!

Om en uke starter helvettet for min del, rundt 500 sider igjen å lese på denne uka, noe som betyr at jeg ikke har lest halvparten i dette faget en gang, lenge leve å utsette ting til i siste liten, og lenge leve det faktum av at man hver gang sier at "men neste gang, da skal jeg lese fra semesterstart og gjerne før", men man lærer aldri!

Fire dager hjemmeeksamen i mediehistorie, yes spennende skit. Kan ikke si annet enn at jeg gleder meg (IKKE)! Men likevel stresser jeg ikke, jeg er en person som knapt nok vet hva stress er, og det lille av stress som finnes i meg, kommer neppe før natt til torsdag (leveringsdag) og jeg bekymrer meg for om jeg har nok sider, og kildene er riktige og om det ellers er stågrunnlag. Men det er greit at det ikke kommer før da, for da har jeg bare muligheten til å stresse en dag, for klokken 14.00 torsdag, er det for seint og stresse, for da er den (forhåpentligvis) levert, og det er for sent å angre på valgene man har tatt! Så mens andre stresser hele semestret med å bli ferdige å lese, så stresser jeg de to- tre dagene jeg har eksamen, og merker at min gjennomgående sløvskap gjennom resten av semestret faktisk ikke var noe særlig lurt. Men jeg velger likevel og gjøre det på min måte, jeg liker ikke stress, man blir rett og slett stressa(!!!) av det, det er ikke noe kult. Høyt blodtrykk er forbeholdt eldre mennesker, stort sett, og gidder ikke å utsette kroppen min for den slags i så ung alder (er arvelig belastet, og faren er mye større da!).

Så medstudenter der ute, slapp av, slutt og stress, du blir sikkert noe flinkere av å ha lest pensum 3 ganger mer enn meg, men du er ung, og vil veldig gjerne ikke være utbrent og lei allerede før du kommer deg ut i jobb!

ahh, for noen kloke ord på en dårlig vår-dag!