Loding...

... Det kaller vi det på den lille drittplassen i nord hvor jeg kommer fra. Men som så mangt, har også dette kjære barnet, mange navn. Råning kaller de det ved svenskegrensa, cruising kaller de det i Tromsø, ”å kjøre tur” kaller de som er for kule for loding, råning og cruising det.

Det finnes likevel to typer lodere, rånere, cruisere eller ”turkjørere” (1) De som liker Trance. Dette er svært vanlig i byområder – de som er cruiser eller ”kjører tur”- som er for kule for å kalle seg råner eller loder, men som like fullt vil vise frem bilen, sjekke damer eller sjekke trøkket på ”stripa”.

Også har du (2) de som liker Kaptein Sabeltann. Dette er mest utbredt i bygdene. Blant rånere og lodere. Dette er de skikkelig harry gutta og jentene. De som har som image å være harry. De som tør å være bloharry. De dritharrye menneskene som styler bilen med farger, flammer, sota vindu, wunderbaum, og et par- tre eksosrør. De kule gutta på stripa, med hver sin 15 årige, platinablonde jente i passasjersetet. De tøffe gutta som er vokst fra traktor og moped. De som sitter på fest (noe som er svært sjeldent egentlig, siden de som oftest måler motor og kjører sine 15 årige, platinablonde jenter på bygdefest i helgene) og hører på Kaptein Sabeltann i volvo- genser og matchende caps med kaffekarsken godt plassert i volvokoppen sin og røyker rullings.

Dette er loderne og rånerne. Det er de som er utbredt der jeg kommer fra. De kan i disse dager prise seg lykkelig over fjellet som har kommet midt i ”stripa”, eller Storgata som vi andre kaller det, slik at de nå kan kjøre så sakte som mulig forbi kjøpesentret, slik at de også her kan vise de pimpa bilene sine, eventuelt de pimpa damene sine. Fjellet er forresten verdens største fartshump, og kan knuse understellet på den største semitrailer dersom en ikke senker farta til babyer-går-fortere-enn-jeg-kjører-fart.

Hvis noen lurer på hvor min innsikt i emnet kommer fra, så kalles dette miljøskade. Jeg trenger å komme meg sørover igjen!

You got to pimp my ride!

Wannabe!

Disse planlagte blogginnleggene mine lar vente på seg. Jeg føler jeg fortsatt har for lite materiale og for lite kreativitet til å i det hele tatt formulere min bekymring, forbausing og ikke-overrasket-over-Finnsnes-idetheletatt-het til å skulle skrive et greit nok innlegg om ting som har forandret seg og ting som ikke har forandret seg det siste, nesten halve året jeg har vært borte. I kveld skal jeg ut på byen da, så kanskje jeg får mer materiale da!

Det som riktignok engasjerer meg nå, er hvordan blonde pappajenter på 18 år greier å hove tusenvis av kroner inn på grunn av blogg om alt og ingenting. Hvordan er det mulig? Hvilke kontakter må man ha, lissom?

Dagbladet forteller i dag om 18 år gamle Ida, venninne av selveste Jan Thomas' kjæreste, og hvordan hun hover inn ti tusener på bloggen sin som visstnok inneholder "alt og ingenting". (http://www.kjendis.no/2008/12/26/kjendis/blogg/blogging/mote/4160571/)

Selvfølgelig blir jeg dritmisunnelig og skulle gjerne fått sponset klesskapet mitt og sminkepungen min av merker som vil at jeg skal skrive om deres produkter. Det hadde jeg da lett gjort.. eller?

Kanskje dette ikke er min stil, og kanskje jeg faktisk er litt for selvstendig for å være avhengig av at andre skal betale klesskapet mitt. Kanskje har jeg for mye personlig på hjertet til at 20 000 fremmede mennesker skulle gidde å lese bloggen min. Kanskje er jeg faktisk fornøyd med de leserne jeg har, som er overraskende mange til tross for at jeg bare skriver om mitt nokså kjedelige liv, sånn egentlig.
Men kanskje har også jeg lyst på 10 000 kroner sånn plutselig inn på konto en gang i måneden på grunn av det jeg skriver på bloggen min. Kanskje jeg skulle ønske at noen en gang oppdaget meg via bloggen min, sånn at de kanskje sendte meg gratis ting, ansatte meg som forfatter, eller bare rett og slett ville sponse meg med noen ekstra kroner i måneden, siden også jeg, tross alt, lider av den stygge stygge skjebnen som også Ida (18) lider av, shoppoholisme!

O Jul med din glede!

Nå er det faktisk blitt julaften! Fortsatt ikke kommet i den o store julestemningen, til tross for et kjempefint pynta juletre, skikkelig julestemning ute (tenker å ta noen bilder av det i mårra for å bevise hvor fint Nord- Norge faktisk kan være på vinteren), pakkene er lagt under treet, og nissene smiler til meg i hvert et hjøre i huset. Det ER jo koselig, ingen skal nekte på det, men satser alle mine penger på at stemninga kommer med pinnekjøttlukta i huset i mårra. Det må jo bare bli bra.

Jeg har forresten mange bra blogginnlegg på lur, for noen ting forandrer seg jammenta aldri, ikke Finnsnes heller! Men det får dere heller glede dere til i romjula, egner seg ikke på selveste julaften å skrive om det.

Jeg vil bare benytte anledningen til å ønske alle sammen en riktig god jul!

Juleferie!!!

Endelig er den forferdelig etterlengta juleferien min kommet. Jeg må ærlig innrømme at jeg er sjeldent sliten etter dette semesteret, det har vært en lang høst. Hadde siste eksamen i går, og som vanlig gikk det som det måtte gå når man har noen sinnsyke eksamensnerver. Omgangssyken som følge av eksamenspress begynner ikke å bli noen nyhet i min verden, og når den siste intense lesedagen går med til å sjekke innsida av toalettskåla, så blir resultatene på eksamen deretter (joda, jeg har jo lest litt før, men den siste dagen er ganske avgjørende for min forståelse av faget!)

Men nå er det i allefall ferie. Ferie fra skolen vil det si.. Jobbe må man jo for å tjene til livets opphold, men takket være min fantastisk snille sjef, så jobba jeg bare 5 tima i går, og fikk fri i dag. Det har vært helt vidunderlig, har blitt litt bedre, selv om dagen har gått med til pakking og rydding i en svææært forfallen leilighet (eksamenstida gjør sitt på hjemmefronten også, og leiligheta såg mest ut som et utsatt krigshærja område).

Jeg pakker til jeg skal hjem til nord, I MÅRRA! Det er bare helt fantastisk! Det blir litt jobbing der hjemme første uka, så den ordentlige ferien lar vente på seg til lillejulaften, men som sagt, penger må'n ha!!
Jeg regner med at mamma forer meg, noe jeg kanskje trenger da jeg har spist en halv skolebolle og et pizzastøkke på 3 dager! Greit å ikke være radmager når man blir sjuk, så har kroppen alltids noe ekstra å jobbe med.. høhø..

Jeg regner også med at jeg får noen festlige sladderhistorier å skrive om.
Ja også får jeg verdens kuleste julegave fra verdens kuleste foreldre og verdens kuleste nevø.. Dere vil snart skjønne hva det er!

Pauseunderholdning!

Ja nå sitter jeg her da, IGJEN! På lesesalen. Denne gang på UB, for i dag fikk ikke vi eksamenslesende sitte sammen med de eksamensutøvende i vårt litt HF-samfunn, fordi de eksamensutøvende måtte ha hele plassen! Jaja, tenker jeg og tusler i snøværet(!!) ned til Universitets Biblioteket hvor jeg visste at jeg hadde noen venninner som var hardtlesende studinner.

Som jeg har uttrykkt før er det viktig å ha pauser på lesesalen, så i dag begynte jeg likså greit dagen med en lunsjpause (Kom meg ikke til skolen til planlagt tid klokken 9 i dag, og det er bare Ragnhild sin skyld som skulle jobbe i stede for å henge på Blindern med meg). Lunsjpausen ble litt lengre enn planlagt, men sånn går det når 6 studiner sitter i lag og har et lite kaffeslabberas hos Georg Sverdrup.

Nå har jeg en liten pause igjen, mens jeg nyter mine medbrakte brødskiver med svett norvegia, og venter på at klokka skal bli halv 6 så jeg må rushe til jobb, igjen!
I tillegg lurer jeg på hvorfor osten blir så svett som den blir, selv i minusgrader?! Jeg kan liksom forstå det på sommeren, men jeg må innrømme at det er meg en gåte at den også på vinteren har svetteperler på størrelse med skiløpernes spøttklyser som henger ut av nesa og munnen deres etter 5-mila.
Svett Ostehug fra Blindern!

Lesesalnerd!

Ja, nå sitter jeg da her igjen, på lesesalen, og nerder noe alldelesforferdelig. Jeg er en flinkis! På høy tid vil kanskje noen si, med tanke på at eksamen er på mandag, torsdag og mandag igjen, men goood tid sier jeg!

Lesesalene på Blindern er jo noe helt for seg selv, og om man kjeder seg, så er det alltids en eller annen hviskende samtale på gang som man kan overhøre, eller noen knirkende sko man kan irritere seg over, eller noen andre slitne-etter-eksamensfolk man kan prøve å få blikkontakt med! Av og til er det til og med noen jeg-har-eksamen-og-jeg-er-fucked-folk man kan få blikkontakt med, for her sitter de eksamenslesende og eksamenspågående om hverandre i vårt fine lille Blindernsamfunn. Er det ikke gøy?

Av og til mister man også konsentrasjonen av alle hviskende samtalene, de knirkende skoa, jentene som tripper inn og ut med sine høye hæler, hun jenta som har en rullestol som bråker, de som åpner matpakka si, de som mister penna i gulvet, de som får en sms, de som slår på pc'n, de som sitter inne på de "lydtette" kollokvierommene og fniser, eller de som bråker bare for å bråke! Men hva gjør vel det? Det er jo en del av vårt fine lille Blindernsamfunn. Blir det for ille, så får en vel putte I-poden i øra og drømme seg bort en stund mens man leser, for det spiller da vel ingen rolle om en er ukonsentrert på grunn av bråket eller musikken. Og husk; det er viktig med pauser på lesesalen!

Ha en finfin dag dere!
Blindernhugs!

Advent!

Adventen er for meg bare eksamenslesing, eksamen, eksamensfyll, reising til nord etter eksamen. Adventen står i eksamens tegn.
Adventen står også i mørketidens tegn, være trøtt og slapp hele tiden, være umotivert til eksamenslesingen, og grue seg litt til jul.

Misforstå meg rett, jula er jo i og for seg ganske koselig, men jo eldre man blir, jo færre pakker blir det under treet, mangel på adventskalendere melder seg, og ikke minst, færre mennsker feirer julaften sammen med deg.

Når man var 4, 10 eller 18 for den saks skyld hadde man alt av familie i god behold, mange venner fra videregående man fortsatt kjøpte gaver til, bodde hjemme og fikk kalendere i alle former og farger av mamma, viste gavene sine rundt til nevnte venner og familie, fordi man var så stolt av alt, ikke minst antallet gaver.

Vet at jeg kan virke både bortskjemt og utakknemlig nå, men jeg savner å få 40 julegaver, pakkekalender hver eneste dag, ikke bare de dagene jeg er hjemme, som jo blir bare færre og færre for hvert år. Jeg savner alle familiemedlemmene mine som av diverse årsaker ikke feirer jul med meg lengre, mest av alt dette.

Jeg synes ikke det er så koselig å gå rundt i 23 dager å vente på den "store" dagen, hvor jeg savner noen og noe, og innser at jeg i år, ikke er så julete som før.

Andre legger ut deres julepynta- leilighets-bilder, mens jeg sitter her i flombelysninga mi, i en leilighet fylt av klær etter helgas mange antrekk som ligger slengt rundt omkring, med matfatene fra forleden på bordet, og tomme stearinlysbeholdere som egentlig griner etter en kosestund hvor de kan benyttes. Her sitter jeg og leser til den helvettes eksamen, og lengter hjem til mamma og pappas julepynta hus, og ikke minst deilige julemat, det eneste som er det samme, år etter år!

(Veldig negativ om dagen. Eksamenslesing, hjemlengsel og mørketid gjør sitt med humøret!)

Ha ei jævla fin advent dere!