Reklamepause!

Jeg har tidligere nevnt at jeg er tv slave. Dette har ikke blitt så mye bedre med den regnfulle sommeren vi har hatt på østlandet, og dermed er det enda flere serier som må følges med på. I tillegg gleder jeg meg hver eneste dag til ny Hotel Cæsar-episode (ja, jeg følger med og jeg er stolt av det!). Jeg kan heller nesten ikke vente til neste mandag og tirsdag for å se den nye sesongen av Greys Anatomi.

Mange mennesker bytter kanal når reklamen kommer på. Jeg skruer bare ned lyden litt (har nemmlig lært noen ting på medievitenskapsstudiet, og en ting er at et virkemiddel på reklame er å skru opp lyden. Så det så), også karrer jeg meg ned i hjørnet av sjeselongen min og følger villig med på reklamene. Og jeg må bare si det, den nye reklamen til Kiwi, den med det unge paret og den storken i heisen (prøvde å finne den på nettet, men den er nok rett og slett for ny), den er helt fantastisk. "Plutselig trenger du og hver fjerde bleiepakke gratis" liksom. Kjempebra. Også pluss for hunken som medvirker, gjø'kke no det for all del.

En annen nevneverdig er den her nye til Norvegia. De har blitt gode på reklame. Men med han fyren som jokker på den rosa motorsykkelen, og han gæmlisen som sier "men man kan trimme'n, høhø" det er fantastisk. Kvalitetsreklamer på sitt beste. Sånne reklamer får meg rett og slett til å ville begynne i den bransjen, så kanskje plutselig en dag er en av mine reklamer vinner av gullfisken.

Hurra for reklame!

Familieliv.

Jeg har brukt ganske mye av sommeren på å tenke på familie. Ikke for at jeg selv vil ha egen familie, men for å tenke på den fantastiske familien jeg har fått utdelt.

Det er utrolig deilig å ikke være 12 og synes det er kjempeflaut å gå med mamma på shoppings. Det er så utrolig deilig å ikke være 14 lengre, å gå rundt og egentlig være sur og misfornøyd med alt. Det er deilig å ikke være 19 og overmoden for å flytte ut hjemmefra og den eneste måten man viser det på er å krangle med foreldrene.

Mange vil si at jeg har vært, og tidvis kanskje er litt bortskjemt. Kanskje det, men jeg har klart meg ganske godt fordetom, til tross for at jeg tidvis har verdens verste karma. Hadde det derimot ikke vært for mammas godhet og snillhet, og pappas ærlighet og sterkhet som de velvillig har delt av både til meg og min kjære storesøster, så hadde jeg nok overhodet ikke vært kommet så langt i livet som jeg faktisk har.

Det er faktisk utrolig deilig å være 23. Det er utrolig deilig å være kommet til det punktet hvor man skjønner hvor utrolig heldig man er for de foreldrene man fikk. De foreldrene som satt i flere timer med støvsugeren på, eller på do med vannet rennenede for at jeg skulle slutte å gråte av kolikken. De som trøstet meg når jeg slo meg. De som ga meg frihet fordi de visste at jeg ikke kom til å misbruke den. De som utelukkende gir meg gode råd når jeg trenger det, og forteller meg ting jeg vil høre. De som hjelper meg når jeg er i krise, både økonomisk og personlig. Jeg har virkelig fortsatt verdens beste mamma og pappa!

Hurra!

Jeg har ligget på 6. plass internasjonalt på samegame charged, mitt nye avhengighetsspill.
Jeg og Ola har vært relativt søte i København.


Jeg har sittet på togstasjonen sammen med hundrevis av andre roskildedeltakere bare for å vente på etterlengtet Mc'ærn burger.

Jeg har sett Pete Doherty på Roskilde

Jeg har sittet mange gang foran Orange stage på Roskilde

Jeg er tilbake... Ville bare si det liksom. Regner på en måte med at ingen følger med bloggen min lengre, noe jeg forsåvidt heller ikke gjorde da jeg ser at jeg ikke har blogget siden april. Det er lenge... Men jeg prøver igjen. Jeg lover og lyger ganske mye, men det kan være at jeg holder ord nå. Her er allefall en liten statusoppdatering.

Har skjedd en del denne sommern. Mye piss som ikke egner seg på trykk før selvbiografien kommer, og mye fint som så alt for godt burde blitt skrevet ned. Høydepunktene har uten tvil vært Roskildefestivalen med påfølgende Københavntur for meg og kjæresten, Sverigetur hvor jeg fikk tilbringt etterlengtet tid med min fantastiske mamma, min fantastiske nevø, min kjempeherlige tante og tøffe fettere. Det var fine dager. I tillegg var jenteturen i Elverum helt super. Jeg har virkelig blitt begavet med noen av de beste venninne verden har sett.
Vi har begynt planleggingen av neste års tur, som blir utenlandstur, skulle ønske vi kunne dra i mårra.

Jeg har imidlertid ikke fått vært hjemme denne sommern noe som resulterer i en del savn. Jeg savner mamma, pappa og Filip. Jeg savner Therese og jeg savner å se hennes nyfødte sønn som jeg atpåtil skal være gudmor til. Jeg savner Monica og Nathanielgutten min. Jeg savner alle andre vennene mine. Jeg kunne nevnt alle, men de veit hvem de er. Ikke minst savner jeg Henriette som sitter i Australia, og som jeg aller helst skulle hatt her i Oslo nå.

Jeg liker at jeg ikke jobber hver dag lengre og jeg liker at skolen har begynt igjen. Jeg liker å sitte på de harde stolene på SV og høre på engasjerte forelesere fortelle meg om miljø-og ressurspolitikk, Norges politiske historie og Internasjonal politikk. Jeg liker forsåvidt også at det er 3 mnd og 1 dag til første eksamen, men blir litt skremt da jeg tar ordene i munnen og forstår at det overhodet ikke er så lenge til som jeg først trodde. Jeg liker at jeg har siste eksamen 7. desember, og at Ragnhild og meg sjæl har avtalt jentetur til London 8. desember for å feire oss selv.

Jeg er entusiastisk for at det er valgår, men er samtidig utrolig redd for regjeringsskifte. Jeg er redd når jeg leser rapporter som desverre ikke så mange andre har lest om hvor ille det kommer til å bli hvis FRP kommer til makta. Det frykter jeg aller mest.
Jeg har forøvrig ikke kommet meg til stemmeboksene på Blindern enda, men satser på å gjøre det denne uka.

Jeg er redd for å gå hjem fra byen aleine, og i følge sambo har jeg svært livlig fantasi når dette skjer. Jeg er redd biler med menn i, menn som kanskje bare tilfeldig går bak meg. Jeg er redd for å gå på butikken etter mørkets frembrudd for å kjøpe smågodt, så da lar jeg heller være å i stede tar meg ei brødskive. Med noe sunt. Jeg har begynt mitt sunnere liv for N'te gang dette året, men har like god selvtillit hver gang.

Dessuten har HURRA blitt mitt nye følgesrd. Litt slitsomt, men positiviteten av ordet hurra gleder meg mer enn noe annet, jeg trenger det!
Følg med på fortsettelsen..