Husker du før i tida?

Noen vil si at alt var mye bedre før i tida. Delvis, i alle fall tidvis vil jeg si at jeg er enig i det utsagnet. Jeg har tatt en trip down memory lane, og vil dele denne med dere.

- Før i tida var ikke filmer noe alle hadde mye av, ei heller god råd til å bruke penger på å kjøpe, så da stakk man til videoverden for å leie en for 25 kroner.
- Før i tida slapp barna å bli inntullet i bomull før de fikk lov å gå ut døra. Barn i dag klatrer ikke i trær, sykler ikke til kiosken for å kjøpe godis eller lager skihopp selv Romøren ville mistet pusten av å falle på. Dagens foreldre er forferdelig overbeskyttende spør du meg.
- Før i tida ble det laget mye mer kvalitetsmusikk enn nå. Jeg kan ikke forestille meg hvem av dagens ”storheter” som skal få en slik evigvarende suksess som The Beatles, Rolling Stones, Johnny Cash og Elvis. Disse gutta vil nok leve for alltid, forhåpentligvis i mange mange generasjoner etter vår. Noen vil sikkert tenke på Madonna og Michael Jackson nå, men newsflash folkens, disse to begynte sin karriere årevis før min mors og fars celler møttes og ble til meg.
-Før i tida kjøpte man på LP-er for å lytte til overnevnte storheter. Man kopierte ikke dårlige versjoner fra PirateBay eller Limewire.
-Før i tida skulle ikke Barne- Tv være pedagogisk korrekt, det skulle være underholdende, og vi så på Barne-Tv lenge etter vi ble gamle nok til å forstå verdien av Midt i smørøyet.
-Før i tida var det så mye enklere å velge. Fanta fantes bare i en sort, Adidas og Umbro var eneste aksepterte klesvalg, og man måtte ikke ta stilling til HD-klar eller full HD.
-Før i tida laga du pizzaen din sjøl, det var ikke bare å ringe Dolly Dimples eller Peppes.

Jada, nå veit jeg at det virker som jeg er 53 og ikke 23, men etter 80-talet er det sjukt mange ting som har forandret seg. Og selv om jeg bare var fire år da 80-tallet ble til 90-tallet så husker jeg svært mye fra det glade tiår. Må nevnes at alt ovenfor heller ikke er fra min tid, men jeg er en av de som har lært meg å sette pris på LP-er og The Beatles, og fortsatt synes at det er det beste.

Ha en fin helg alle sammen!

Utålmodig, jeg?

Jo, er nok litt utålmodig i sjelen. Som det meste annet, er dette arvet fra min far. Jeg vil allerhelst være et naturtalent i alt jeg prøver for første gang. Med naturtalent mener jeg da ikke at jeg har det i meg, jeg skulle aller helst kunnet dette, og gjerne vært best. Jeg liker nemmlig å være best. Besthet forekommer vel ikke så veldig ofte hos meg, sånn egentlig, men jeg kan forsikre dere med at det finnes ting der ute som jeg er jævla god til, om jeg får være litt anti-jantelov og si det om meg selv. Jeg vil for eksempel karakterisere meg selv som en jævla god debattant, og det ligger kanskje en liten politikerspire baki her, til tross for at statsvitenskapen har vist seg ikke å være noe for meg.

Men tilbake til min utålmodighet. Jeg elsker å ta bilder. Jeg skulle gjerne vært best til dette også. Jeg skulle gjerne kunne tatt bilder av bevegende objekter... Men i dag har jeg lært at jeg ikke kan det.. ikke ennå i allefall. Joda jeg vil sikkert kunne lære dette, men det spørs da om tålmodigheten tillater meg å lære. Jeg har vært på min første "fotojobb" i forbindelse med bachelor-tidsskriften. Jeg skulle da ta bilde av en instruktør på Centrum Athletica under dagens høy puls time. Høy puls= høy fart... I allefall for de som ikke er like dårlig trent som meg, som kanskje var den svetteste i timen og som ble sliten av å se på. Men høy fart= helt kul, helvettes umulig å ta bilder. Fikk et par som kanskje, forhåpentligvis, er brukbare, men av 65 bilder burde det da være noe der som er greit nok. Ja, for nå satser jeg ikke på mer enn greit nok. Jeg kunne rett og slett ikke dette, og når skal sant sies, er jeg på vei å si fra meg hele foto-ansvaret på gruppa.

Noen vil kanskje si til meg at jeg må ha is i magen. Men ved erfaring gjennom diverse slush og shaveis- slukinger, så veit jeg at is i magen ikke er mye behagelig.

Mitt kanskje verste tilfelle av utålmodighet vil jeg kort nevne, fordi historien egentlig er litt morsom. Dette antakelig til skrekkblandet fryd for min kjære Tante Nina. Det var den gangen jeg hadde strikket et skjerf på en helg, hvorpå min mor drepte den nokså kortvarige følelsen av vellykkethet og stolthet som lå i det skjerfet. Kort fortalt tok sinnet over ved den sjuende (kanskje andre for den saks skyld) kommentaren om masker som var kommet i tillegg og blitt mistet underveis. Det hele endte opp med at jeg trakk til meg skjerfet med all min kraft fra min mors hender, og rakte opp hele dritten, i pur utålmodighet. Min mor angret nok lenge på dette, men siden mamma er verdens beste, kunne jeg såklart ikke annet enn å tilgi henne denne hendelsen med den beskjeden at hun aldri vil få en datter som er god på håndarbeid.

Det må nevnes at dette er noen år siden nå, så kanskje har tålmodigheten steget sammen med alderen. Den som lever får se...

Takk!

Utakknemmlighet er et svært utbredt fenomen i dette landet vi lever i. Jeg irriterer meg til stadighet over nordmenns utakknemmlighet, og blir rett og slett, igjen, flau over måten vi oppfører oss mot medmenneskene våre på. Jeg lever i den tro at man skal ta vare på hverandre- litt gi og litt ta. Jeg tror også på at de små tingene her i livet teller, og at man i dette landet, faktisk burde være fornøyd med små ting kjente og kjære, eller aller helst fremmede gjør for oss. I denne forbindelse vil jeg gi dere noen takknemmlighets-tips, i det jeg liker å kalle min takknemmlighets-etikkete: Når bør/skal man si takk!

1. Når en som står foran deg i kø med full handlevogn på matbutikken tilbyr deg som står der med colaflaska di, å gå foran; smil og gi et vennlig takk, gjerne med full ydmykhet. Vis at du setter pris på det. En viktig ting du skal tenke på, er nemmlig at menneskene rundt er oss svært travle i dag.

2. Når noen smiler til deg på gata, så skader det ikke om du ikke ser på den som gærn, men at du smiler tilbake. Som sagt, de små tingene her i livet kan utgjøre stor forskjell på din og andres dagshumør.

3. Når du, som den fattige studenten du kanskje er, står på Narvesen for å betale 14 usle kroner for en pakke tyggis og da oppdager at du mangler en krone eller to, og den som står bak disken sier at det går greit; takk på skikkelig vis, også her med full ydmykhet og UTEN dårlige unnskyldninger som at hunden spiste opp hjemmeleksa di(?), eller at sparegrisen hadde spist opp alle myntene dine.

4. Når du, som den fattige studenten du kanskje er, står på Narvesen for å betale 14 usle kroner for en pakke tyggis og da oppdager at du mangler en krone eller to, og den som står bak deg i kø, tilbyr deg det du mangler; takk på skikkelig vis, også her med full ydmykhet og UTEN dårlige unnskyldninger som at du mista alle pengene dine ned i komlokket ved minibanken da du skulle sjekke formuen på kortet som ikke lengre funker.

Ikke umulig at denne blir videreskrevet etterhvert når flere eksempler melder seg.

Well, that's all from etikette-eksperten for denne gang!

Pjatt

Bloggerglede er liksom ikke helt til stede. Noen av mine favorittbloggere bestemmer seg for pause, eller at de skal reise bort og ikke ha tilgang til bloggoppdateringer, andre bestemmer seg bare for å "glemme" bloggen. Jeg vil og vil, men får ikke til.. Ikke så ofte!

Det eneste jeg har produsert i det siste er et ganske rævva kåseri om nordlendinger. Skal pusse litt på det etterhvert, så kanskje en eller annen gang at det blir bloggverdig!

by:Larm skulle gi meg mye inspirasjon, men å studere bass-spillende jenter var overraskende nok ikke så skrive-inspirerende. Skulle ønske jeg hadde hatt en slik en taske (veske) til kameraet mitt, så kunne jeg hatt det med meg på larmen, men det har jeg ikke, så det ble med tanken. Tanken som teller sier man, vel bildene i minnene kan jeg som oftest ikke dele med noen andre.

I dag er det fantastisk vær i oslobyen, så kanskje man skulle ta seg en tur ut å ta noen bilder, har ikke blitt noen fotosafarier etter at ny-kameraet kom i hus for faktisk to måneder siden, og det er rett og slett for dårlig!!!
Håper på våren nå. Jeg tror kanskje det blir det. Det er sol og varmt ute, men livsfarlig å bevege seg på grunn av fallende istapper over alt. Var en halvmeter fra istappe-døden på lørdag, men det gikk sannelig bra denne gangen også!

Greit å forsove seg en halvtime til jobben også! Hey Horray!

(Var forresten meninga at dette innelegget skulle være usammenhengende, beskriver min "sto opp klokka 10 over 7 som følge av telefon fra sjefen til samboeren, hvor vi da skjønte at vi var ti minutter forseint til jobb allerede- form")

Landskrise!

Det er offisielt.. Det er landekrise i heimen! Min store kjærlighet til The Sims viser seg nå å være over. The Sims valgte tydeligvis en ganske bitter end på hele det kjærlighetsforholdet og har nå bestemt seg for å slutte å vri vindeltrappene ferdig! Det stinker så jævlig!

Må jeg liksom tilbake til å leve i virkeligheten? Hva faen er gøy med det?
Her finnes ingen måter jeg kan jukse meg til 50 000 ekstra simeleoner med en enkel cheat, ingen ha-råd-til-å-kjøpe-alt-man-vil-ha! Det blir ingen flere badebasseng, ingen flere jacuzzi på takterassen, ingen bobleblåsere, ingen barer, ingen flere betalte regninger og ingen flere 52" tv-skjermer! Mitt nyforlova par får aldri æren av å bli gift, Mali rakk ikke å bli frisk av matforgiftninga, ikke veit jeg om hun ble gravid heller. Ola og meg fikk aldri kjøpt den bilen vi ønska oss, og Emily skal ikke få dra til sentrum som hun er så glad i! Ikke skal jeg finne flere jobber, og ikke må jeg bestille mer mat. Ikke skal jeg ringe andre simser for å invitere til besøk eller med på date. The Sims karrieren er desverre over. Jeg griner bitre tårer over den stygge avskjeden vi fikk...

Håper simsene mine får det like bra på den andre siden! Håper de husker meg for all den tid jeg la ned i deres liv. Husbygging, tapetsering, gulvlegging og interiørarbeid er ikke bare, bare!

Etikette!

For et par uker siden var jeg på Christiania Teater og så Ulv og Engel, en forestilling om Leonard Cohens liv og historien bak mange av hans musikalske verk. Det var en vakker forestilling, og en perfekt måte å tilbringe en rolig fredagskveld på. Jeg fikk billettene i bursdagsgave av min utrolig flinke, og medvirkende, venninne Tone.

Jeg er kanskje litt tradisjonell når det kommer til teatret. Jeg synes teater er litt ekstravagansa, noe jeg ikke gjør hver dag. Noe jeg føler er litt mer høytidelig enn det meste annet jeg driver med om dagen. Teatrene som jeg har vært på (d.v.s. Nationaltheatret og nå også Christiania) er staselige bygg. Pent innredet, og du henger jakka di i garderoben! Det er staselige greier. Derfor mener jeg at man selv skal stase seg litt opp når man besøker disse bygningene. Man skal si at man skal I Teatret, ikke på teater. Det er ikke staselig nok. Når du sitter i noen nydelige stoler som ser ut som de stammer flere hundre år tilbake, når du føler det adelig i disse stolene mens du sitter å ser opp mot vakre lysekroner i taket, og veggene som kun passer i teatret eller i en diger Frognerleilighet til en Frognerfru, så er det litt mer staselig enn det daglige livet.

Jeg ikledde med min vakreste topp, og fikk kledd på min ledsager en skjorte. Vi var staselige nok.

Jeg skjønte fort at det kanskje ikke er så ekstravagansa for alle andre å gå I Teatret. Og dermed følte jeg at jeg vil gi dere der ute en etikette- guide. Jeg har nemmelig oppdaget at her til lands er vi verken spesielt trivelige eller godt oppdratt!

Etikette-regler I Teatret!

1. Når du skal I Teatret så ikler du deg ikke den slitne og skittne Helly Hansen- jakken fra 1992. Du har noe litt penere i skapet, til tross for at dette kanskje er vinterjakken din på 17. året og til tross for finanskrisa, men det var sannelig ikke så kaldt ute heller.

2. Når du er I Teatret så drikker du deg ikke drita på vinen som du beleilig nok får lov til å ta med deg inn i salen. Når du er passelig bedugget forstyrrer du gjerne de foran og bak deg med å sitte å fnise og prate høyt lenge etter at pausen er over. Dette er desto mindre sjarmerende når du er 40 år og nyskilt.

3. Når du er I Teatret bør du tenke på at du sitter i en fullstappa sal, og til tross for at det er pause så er du ikke alene, å du trenger dermed ikke dele alle dine intime detaljer. Dette er desto mindre sjarmerende når du er 40 år, nyskilt, og ganske bedugga på vinen som du beleilig nok får lov til å ta med deg inn i salen.

4. Når du er en 65 år gammel mann I Teatret, som antakelig til daglig snakker nedlatende om "unge nå til dags" er det ikke spesielt sjarmerende å bryte seg ned trappa for å hente jakken din i garderoben. Alle får jakkene sine, og noen må stå bakerst i køen. Dette må altså i enkelte tilfeller være deg også!

Ja, så da var det sagt. Jeg skal senere gi dere tips til korrekt oppførsel på kollektiv-transport, i kø og på Oslo City!

Etikette-spesialisten ønsker alle lykke til I Teatret!

Informasjon

Nå har jeg vært for sløv.. Jeg innrømmer det.. Men det skjer så mye her i verden, både gode og vonde ting. Ting som tar på, på en eller annen måte. Ting som engasjerer, som rører og som man bruker tid på, på en eller annen måte. Men nå er jeg her igjen. Nå satser jeg på å være tilbake for fullt. Nå må jeg rett og slett skrive så mye som mulig, for å øve meg til tidsskriften vi lager med bachelor-gruppa. Det er så spennende.. Vi har ikke helt kommet i gang ennå, men fra og med denne uka, regner vi med at vi er fulltidsjournalister en tid fremover. Det er moro. Man må liksom tenke litt på en annen måte. Håper kanskje at noen av egenskrevne tekster blir av et slikt kaliber at jeg kan poste noen her. Spennende.

Akkurat i dag er jeg ikke så veldig engasjert. Det eneste som fasinerer meg for tida, er at etter jeg fylte 23, så har jeg overhode ikke vært fyllasjuk etter alkohol-inntak. Jeg føler meg rett og slett kurert, og innrømmer at 23 kanskje ikke er så gammelt som jeg hadde trodd. Kanskje det rett og slett gjør meg yngre. Kanskje er jeg ikke fyllasjuk fordi jeg holder mitt nye og bedre liv på et stabilt nivå. Kanskje dette gir meg noen herlige karma-poeng som senere byttes inn i helgene. Kanskje er det mange andre faktorer som gjør dette vidundret meg kroppen min, eller kanskje 22 er bakfylla alderen fra helvette. Ikke vet jeg, men jeg tenker meg et større forskningsprosjekt på området. Dersom noen kan bevise eller motbevise dette, så ta kontakt, denne saken vil jeg til bunns i!