KøntriFrøya!

I år tror jeg virkelig det er året for country-damer å gi ut cd. Som tidligere nevnt er jeg overeksponert av reklamer for tiden, men dette er virkelig et reklame-fenomen jeg ikke gidder å bite på. KøntriFrøya, Lise, Valentina å hva faen de ikke heter lar jeg meg sannelig, og heldigvis, ikke lure av.

Jeg lurer også på hva som har bestemt at dette, forhåndsbestemt, vidunderlige året 2009 skulle bli countryåret. Det synes jeg ikke noe om.

Jeg vil ha kvalitetsrock. Noe bra. Noe nytt, og noe gammelt. Noe som rævkjører KøntriFrøya hardt å viser henne hva god og ordentlig musikk er!!

Jeg gleder meg forresten også til vi begynner på et nytt tiår. For 2000-tallets første tiår har stått alt for sterkt i drittmusikkens tegn. Såkalt rnb og hiphop har ruula streeten lenge nok nå, jeg er drittlei av Beyonce, Rihanna, Akon og hva faen de ikke heter. Jeg håper at 2010-tallet (forresten skikkelig merkelig å si), står i rockens tegn. La Punken Leve. Jeg håper vinyl gjør comeback og at undergrundskidsa blir tøffere, mindre emo. Jeg håper emo-bølgen dør, at dette tilhører et nokså jævli tiår i musikkens tegn. At selvskading går av moten, og at punkere og bh-løse kvinner gjenoppstår. Jeg håper dette blir feministenes tiår, at det blir tog med brenning av bh. At mote blir selvstendig. At jenter får være jenter, men at de får være akkorat den jenta de vil! Jeg håper alle døde rockelegender, Ramonesgutta, John Lennon, Jimi Hendrix og mange, mange flere våkner opp til livet igjen.

Jada, jeg forstår at jeg burde levd på det glade 60-tall og i de ville 70-åra.

Jada det e billig!

Jeg er helt sykt lettpåvirkelig... Ikke når det kommer til meninger. Ikke når det kommer til klær. Men når det kommer til reklame og ord og setninger som fanger min oppmerksomhet, da snakker vi lettpåvirkelig da.

I reklamene kan dette gjelde både ord og produktet. Hvem faen kan komme å fortelle meg at man ikke får lyst på Yade-Sjokolade når man ser den strålen av flytende sjokolade bevege seg over skjermen, eller biola med han søte gutten som møter gleder... og utfordringer i løpet av arbeidsdagen.
Jeg er selverklært, og erklært av andre;TV-slave. Men jeg finner stor glede i å sette meg ned etter jobb eller skole for å svitsje rundt og leite etter program som kanskje er verdt å se på. Ofte ender jeg likevel opp med å ta til takke med første og beste, og selv en kvasi-god komiserie kan fange min interesse. I nøden spiste fanden fluer.

Likevel er det ikke alltid det er noen kvasi-gode komiserier på tv, og da ender jeg rett og slett opp med å sitte å zappe etter reklamer. Jeg er glad i reklamer. Det er koselig, selv om det ender opp med søtsug, sult, tørste, eller fanden meg, kaffetrang.. Og jeg liker ikke en gang kaffe. Men det er noe sjarmerende med denne nokså irriterende fyren i nescafé- reklamen og melkebarten hans som gjør at selv noe så motbydelig som kaffe ser inbydende ut.

Vel vel.. som sagt, lettpåvirkelig.

Men i god tradisjon tro, så lot jeg meg påvirke atter en gang, så nå har sanneligta selv jeg fått nyttårsforsett om et sunnere liv. Dette fører dermed til at jeg ikke KAN la meg friste av mat-, sjokkis- og kaffe-reklamer, så nå er jeg flink jente og zapper videre før hungeren kommer. Det jeg derimot nå er fan av er Talkmore-jenta og miljøagente, hvor for øvrig han gutten er han som også spiller i den tidligere nevnte, Biola-reklamen.

"Gjett hvor mye den var på?! Samme som sist kanskje... og måneden før det igjen, og måneden før det igjen, og måneden før det igjen. JADA, DET E BILLIG!"

"Hey, veit dåkker koffer han e så bellig? Han har kjøpt Talkmore-fastpris, og det tar dåkker to minutt å gjøre det samme... TALKMORE DÅTT ENNO!.....HÅPE DET SMAKE"

"Jeg er ikke sint, bare veldig, veldig skuffet!"

Jeg prøvde etter dette å melde meg inn i miljøagentene, men det er visstnok en høyere aldersgrense, som jeg visstnok hadde passert. Allefall i følge sambo. Og hadde det ikke vært for at jeg er så sinnsykt fornøyd med chess-abonementet jeg har på mobilen, så hadde jeg sannsynligvis hatt talkmore fastpris by now!

Jada, Det É billig!!!

Inspirert!!

Første dag i nytt semester er overstått. Å herremin, så inspirert av første dagen har jeg vel sannsynligvis ikke vært før!

Vi ble delt inn i midlertidige redaksjoner, og jeg håper håper håper at jeg blir, som først oppsatt, redaksjonens fotograf. Jeg har selvfølgelig ambisjoner om å skrive noen artikler, da gjerne en featurereportasje, men jeg har kjempelyst å lære meg å ta nyhetsverdige bilder, skikkelige bilder. Det blir i allefall spennende å lære masse om ting jeg i fremtiden har lyst å gjøre til levebrød!

Anyways...
Jeg simmer meg videre om dagen. Preppy family er nå laget, å det er fantastisk gøy å "leve" et liv så fjernt fra mitt eget, som kanskje over hodet mulig. Men det er det morsomme med The Sims, man lever ut frykt og fantasier. AIAI...

Når klokka klang!

I mårra er det på'n igjen, for fullt! Jeg begynner på bachelor året mitt i mårra. Det synes jeg er både skremmende og spennende. Bacheloråret vil si at jeg skriver bacheloren min denne våren, og leverer den (forhåpentligvis) før 20. mai. Likevel så mangler jeg nå 30 studiepoeng for å få den komplette bacheloren, for som den luringen jeg er, så vil jeg ta bacheloren på to og et halvt år, i stede for tre. Det siste semestret vil jeg bruke til å ta opp svadafag som jeg har fått svadakarakterer i! God plan!

Men jeg er liksom ikke helt DER ennå merker jeg, der som i, der å skulle begynne å lese og å bo på Blindern igjen. Jeg vil leke i snøen (nå er det riktignok ingen snø her, men jeg skulle gjerne ville leke mer i den snøen jeg forlot hjemme i nord), jeg vil drikke øl en onsdag, uten frykt for om jeg kommer meg opp torsdagsmårran, jeg vil gå turer i byen på dagtid uten å få et snev av dårlig samvittighet for at jeg har bedre ting jeg egentlig burde gjort, og jeg vil jobbe og tjene penger uten et snev av dårlig samvittighet for at jeg har andre ting jeg egentlig burde gjort.

Men slik er det nå en gang ikke å være student, og denne våren MÅ jeg være skikkelig student.

En annen ting som bekymrer meg er min egen tidligere nevnte spillavhengighet. Nå har jeg nok en gang har gjenoppdaget The Sims. Det å sette seg ned å lage familier og sin egen drømmeverden er befriende. Jeg får lekt meg litt. Jeg trenger å leke, begynner tross alt å dra på årene, jeg blir tross alt 22 for 2. gang om halvannen uke.
Jeg får utfolde meg kreativt, å lage min helt egen drømmeverden.
I simmenes verden kan man lage det livet man gjerne vil ha. En av mine "meg" jobber i dag som journalist. Hun tjener ikke gode penger på dette, men hun jobber da likevel med min drøm. OG hun har fri hver eneste lørdag og søndag. Dét er luksus det!!

Jeg skulle aller helst vært kommet dit i det virkelig liv, men noen mener jeg fortsatt er ung og har hele livet på meg til å komme dit. Joda det stemmer nok sikkert, men jeg er rimelig dritt lei av studier nå. Jeg trøster meg bare med at fra og med i mårra og frem til ca 20. mai så får jeg leke litt journalist selv. Det blir moro!

I ny drakt!

Nytt år, nye muligheter vettu. Synes det var på tide å skifte logo, navn og hele pakka.. I dette nye året har jeg også lyst til å skrive litt hyppigere blogger. Klarer sikkert ikke det nyttårsforsettet, men som vanlig er jeg positiv!!

Nå skal jeg stikke til byen å se på opptøyer.. ha en fin helg!!

Ti år og lykkelig!

Snøhula sett fra oven! FLINKETANTE!

Nevø til høyre, og den andre lekekameraten min, naboHanne.

Nevø viser størrelsen på snøskavlene, han er ca 140 cm.

Nevø og meg hopper fra garasjetaket! GØY!

Hjemplassen har nesten forsvunnet i all snøen.

På onsdag var jeg ti år igjen. Fytti katta så morsomt det var å være ti år! Hjemme i nord var det per i går (da jeg dro tilbake til Oslo igjen, med andre ord), ca halvannen meter snø. Det er offisielt målt til 104 cm på Finnsnes, men i dalen hvor familien bor, er jeg overbevisst om at det er ca en gyllen halvmeter mer enn det.

Anyways.. Jeg var ute å lekte. Åherre så morsomt det var. Først måkka(?) jeg halve garasjetaket (tenkte jeg skulle hente noen smiskepoeng fra fattern, blir gjerne noen ekstra gullpenger i lomma av den slags). Derretter tenkte jeg å hente noen snillhetspoeng fra nevøen min, og lagde tidenes koseligste snøhule. Den var dyp også, for selv jeg med 172 cm på strømpelesten var ikke synlig fra veien! GO TANTE! Jeg måkka og måkka og måkka.. Fryktet en alvorlig stivhet i muskler og ledd, men til tross for at det er to dager siden nå, så er jeg overraskende lite stiv, så kanskje jeg ikke er sååå dårlig trent som jeg trodde, for selv pusten holdt i to og en halv time ute i bikkjefrosten uten de store astmaanfallene.

Jeg ble i allefall en hit blant barna i nabolaget, supertante on the role!

Min ti år gamle nevø synes i allefall at det var supergøy at tante var ti år igjen et lite øyeblikk, men spurte meg om jeg syntes at dette var litt rart! Men neeida, det er jo lov å leke ute selv om man er snart 23. Viktig å bevare barnet i seg nå når rynker og hengepupper melder seg med stormskritt.

Bildene er fra ulike dager i jula, annenhver dag med god julestemning og annenhver dag med regn og glatte veier, men siden lillenyttårsaften har det altså kommet halvannen meter snø! HELL YEAH, det er gøy, det!!

Godt Nytt År!

Som vanlig ble det gamle året feiret med en fest som varte langt inn i de tidlige morgentimene av den første dagen i 2009. Ingenting er som å feire at det halvmislykka året, sånn sett i forhold til nyttårsforsettene, er over, og et nytt år er på vei.
Et nytt år hvor man igjen setter seg som mål å bli et bedre menneske, i år som i fjor. Man skal slutte å spise junk, man skal bare leve på hvitt kjøtt og fisk, man skal slutte å drikke alkohol- i allefall i samme mengde og like ofte som man gjorde i fjor- og man skal begynne å trene. Vi begynner i god tro, men skjønner fort at disse målene lar seg ikke holde, i år som i fjor.

I fjor skulle jeg reise masse, og gå masse på konsert, men jeg tror ikke vi kan si at en par tre konsertopplevelser utenom festivaltid, og en reise til Stockholm, en til Praha og en til Roskilde gjorde så veldig godt for at de nyttårsforsettene ble holdt. Ganske trist egentlig, for jeg var jævla positiv i starten, men er man personlig konkurs minst en gang i måneden, så er man det, og da får man ikke reist eller dradd på konsert heller.

Men jeg er nok en gang positiv. I år er målet å spare penger, og faktisk begynne å trene for å få mer overskudd til å gjøre ting jeg vil. Jeg skal spare penger til konserter og reiser, og hovedmålet blir en interrail med kjæresten gjennom Europa. Andre klarer det, så jeg håper vi og klarer det. Skeptisk, men positivitet er viktig!

Vi får se hvordan det går! Ønsker dere alle lykke til med deres nyttårsforsett også, klarer man ett så er man langt på vei, resten kan komme til neste år!

Godt nytt år!!!