Jeg er lystigere i dag! Lystig er fint!
I dag har jeg vært på en ganske fin forelesning sånn egentlig. Vi hadde nok hatt forhåpninger om litt mer praksis, men jeg synes i og for seg at det er spennende og lære om kamera-finesser og teknikk når man skal ta et bilde.
Nå håper jeg bare at noen kan aktivsere meg såpass at jeg får tatt noen fine bilder snart. Jeg innser at det burde vært noen fine bilder her inne på siden. Nå er det jo egentlig bare grå og kjedelig, og det passer da vel ikke meg helt.
Ellers i dag har jeg tatt trikken. Greit å ta trikken i grunn, men den kjørte så fort at dødsangsten meldte seg. Fra Ullevål og hjem er det bare nedoverbakker, så når trikken da kjører i noe jeg vil karakterisere som hundre og helvette, blir jeg engstelig for om bremsene egentlig funker. Det er liksom ikke kjempekult å sitte å lurer på om du kommer til å støte borti Ica-lastebilen som står parkert midt på Bislett.
På trikken i dag var det og noen bitre middelaldrende menn. De klaget som faen over at noen unge mennesker satt på "gamling"plassene. Men de var da faen meg bare 50, så jeg flytter meg ikke for dem, det får da være måte på, eldrebølgen kommer tidsnok likevel!
Nå skal jeg trene! Dette meg trening er nytt for meg, så per dags dato er armer og ben uten funksjon, stølhet har nådd nye høyder, men mer om treningen kommer en annen gang!
Have a nice one!
tirsdag 31. mars 2009
mandag 30. mars 2009
En tanke!
Jeg kom på noe.. Noe bloggverdig!
Først og fremst vil jeg si, i frykt for å såre noen av mine gode venninner, så er ikke dette en blogg som er rettet mot noen spesielle eller enkelttilfeller, den er skrevet på veldig generelt grunnlag og av tanker jeg har.. Håper alle forstår dette, jeg har jo etterhvert skjønt at gravide kvinner kan være litt av noen hormonbomber, og at jeg dermed kan virke krass og sårende! Men det driter jeg i, de veit forhåpentligvis at jeg er like glad i dem, og at jeg sannsynligvis kommer til å synes at barna deres er søtest i verden, så fremst de ikke blir unormalt stygge barn (Jo, det finnes faktisk ekstremt mange stygge barn her i verden. Jeg jobber på barneavdeling på butikk, og ser da mange tilfeller av dette!)
Jeg har som nevnt en del venninner med barn, og etterhver har jeg lært meg å sette pris på dette. Jeg har i allefall begynt å venne meg til tanken om at jeg kommer til å være sistemann og lenge etter resten av vennegjengen med å lage en reproduksjon av meg selv, noe jeg jo selvklart har valgt selv, og er et valg jeg er glad for. Men jeg har begynt å venne meg til tanken om at andre ikke vil leve et barnløst liv like lenge som meg, og det må vel bli opp til hver enkelt, selv om jeg alltid blir litt snurt i begynnelsen fordi jeg mister enda en venninne til den trenden. Jeg håper selvsagt at nå når mine nærmeste begynner å bli klar for den største moten i nord, at de vil huske på meg, og at jeg også trenger at folk bryr seg om meg, og spør meg hvordan jeg virkelig har det! Jeg veit at jeg ikke kommer til å få like mye oppmerksomhet som det lille barnet, men mødre generelt må bli flinkere til å ikke bli så låst fast i mammabobla si. Venner er fortsatt viktig, og jeg er en kjempegod barnevakt, så meg burde de i allefall holde på!
En ting jeg synes er skikkelig tåpelig, er at så snart noen blir gravide, så er det liksom pålagt fra de andre mammane i befolkningen at de alle skal være BFF's. Var dere ikke venner før, så virker det ganske påtatt at dere skal bli det når dere nå blir det bare fordi noen andre kasta seg på bølgen (joda, uhell kan skje!) Dette veit jeg at enkelte av mine halvgåtte venninner også mener. Tror jeg da.. Jeg valgte å forstå det sånn!
Jeg tror kanskje ikke at dette er et innlegg som kommer til å ligge ute for bestandig, for jeg veit at jeg har tråkka langt over grensa nå i henhold til hva som forventes av meg, men jeg er glad i dere alle og støtter deres valg, bare ville si at du aldri må glemme at du har venner!
Først og fremst vil jeg si, i frykt for å såre noen av mine gode venninner, så er ikke dette en blogg som er rettet mot noen spesielle eller enkelttilfeller, den er skrevet på veldig generelt grunnlag og av tanker jeg har.. Håper alle forstår dette, jeg har jo etterhvert skjønt at gravide kvinner kan være litt av noen hormonbomber, og at jeg dermed kan virke krass og sårende! Men det driter jeg i, de veit forhåpentligvis at jeg er like glad i dem, og at jeg sannsynligvis kommer til å synes at barna deres er søtest i verden, så fremst de ikke blir unormalt stygge barn (Jo, det finnes faktisk ekstremt mange stygge barn her i verden. Jeg jobber på barneavdeling på butikk, og ser da mange tilfeller av dette!)
Jeg har som nevnt en del venninner med barn, og etterhver har jeg lært meg å sette pris på dette. Jeg har i allefall begynt å venne meg til tanken om at jeg kommer til å være sistemann og lenge etter resten av vennegjengen med å lage en reproduksjon av meg selv, noe jeg jo selvklart har valgt selv, og er et valg jeg er glad for. Men jeg har begynt å venne meg til tanken om at andre ikke vil leve et barnløst liv like lenge som meg, og det må vel bli opp til hver enkelt, selv om jeg alltid blir litt snurt i begynnelsen fordi jeg mister enda en venninne til den trenden. Jeg håper selvsagt at nå når mine nærmeste begynner å bli klar for den største moten i nord, at de vil huske på meg, og at jeg også trenger at folk bryr seg om meg, og spør meg hvordan jeg virkelig har det! Jeg veit at jeg ikke kommer til å få like mye oppmerksomhet som det lille barnet, men mødre generelt må bli flinkere til å ikke bli så låst fast i mammabobla si. Venner er fortsatt viktig, og jeg er en kjempegod barnevakt, så meg burde de i allefall holde på!
En ting jeg synes er skikkelig tåpelig, er at så snart noen blir gravide, så er det liksom pålagt fra de andre mammane i befolkningen at de alle skal være BFF's. Var dere ikke venner før, så virker det ganske påtatt at dere skal bli det når dere nå blir det bare fordi noen andre kasta seg på bølgen (joda, uhell kan skje!) Dette veit jeg at enkelte av mine halvgåtte venninner også mener. Tror jeg da.. Jeg valgte å forstå det sånn!
Jeg tror kanskje ikke at dette er et innlegg som kommer til å ligge ute for bestandig, for jeg veit at jeg har tråkka langt over grensa nå i henhold til hva som forventes av meg, men jeg er glad i dere alle og støtter deres valg, bare ville si at du aldri må glemme at du har venner!
Unnskyldningen min for denne bloggen er dagens siste episode av sex og singelliv, og frykten for at jeg ikke har tre andre barnløse venninner når jeg blir fem og tredve!
Bare et "jeg er fortsatt i live"- notat
Jeg faller over ende av kreativitet for tiden. Problemet er bare at det sitter fast inni hue.. Jeg får ikke til å produsere noe. Det er ufattelig slitsomt, spesielt med tanke på at jeg burde produsert allverdens greier nå sånn med tanke på tidskrifter både her og der. Men neeeida. Nå sitter jeg og jobber med en sak om politikernes blogger. Ufattelig vanskelig for meg å finne vinkling og deretter få noe fornuftig ned på papiret. Jeg tror frykten for publisering rett og slett har tatt meg når jeg tenker etter. Denne artikkelen kan komme til å bli lest av en del mennesker, og det merker jeg at gjør meg skremt.
I tillegg sitter jeg og vurderer søknader til diverse medieinstitusjoner som sommervikar, men tror også at frykten for at andre skal se det jeg gjør dreper litt av lysten. Dette kan da ikke være så bra tegn tenker jeg. I tillegg til at jeg hater deadline! Jeg liker å jobbe i eget tempo, så jeg gleder meg egentlig bare til sommerferien og jeg skal begynne på boka jeg har planlagt lenge nå.
Jeg gleder meg til å sitte oppe i Nord-Norge hele sommeren, være våken lenge om natta, og produsere ting i mitt helt egne tempo. Jeg tror det blir en komedie. Føler liksom at det er det jeg kan, men jeg har jo en ufattelig vilter fantasi når det kommer til stykket, så kanskje tar den en helt annen retning etterhvert. Jeg har noen planer i hodet for hva den skal inneholde, men foreløpig holdes alt der inne. Vil ikke jinxe en finfin sommer med å begynne å skrive nå, nå har jeg nok å bedrive dagene med likevel.
Men ha det så fint.. Håper kanskje det tar seg litt opp når jeg skal hjemover på påskeferie på torsdag. Sant skal sies at det sikkert er mange nye graviditeter og snurrepiperier som foregår der nord for tiden, noe må da være mat for meg!
I tillegg sitter jeg og vurderer søknader til diverse medieinstitusjoner som sommervikar, men tror også at frykten for at andre skal se det jeg gjør dreper litt av lysten. Dette kan da ikke være så bra tegn tenker jeg. I tillegg til at jeg hater deadline! Jeg liker å jobbe i eget tempo, så jeg gleder meg egentlig bare til sommerferien og jeg skal begynne på boka jeg har planlagt lenge nå.
Jeg gleder meg til å sitte oppe i Nord-Norge hele sommeren, være våken lenge om natta, og produsere ting i mitt helt egne tempo. Jeg tror det blir en komedie. Føler liksom at det er det jeg kan, men jeg har jo en ufattelig vilter fantasi når det kommer til stykket, så kanskje tar den en helt annen retning etterhvert. Jeg har noen planer i hodet for hva den skal inneholde, men foreløpig holdes alt der inne. Vil ikke jinxe en finfin sommer med å begynne å skrive nå, nå har jeg nok å bedrive dagene med likevel.
Men ha det så fint.. Håper kanskje det tar seg litt opp når jeg skal hjemover på påskeferie på torsdag. Sant skal sies at det sikkert er mange nye graviditeter og snurrepiperier som foregår der nord for tiden, noe må da være mat for meg!
fredag 20. mars 2009
Frakk-dag!
Det er så gøy når folk kommer ut av vinterskallet sitt og vårskallet kommer på. I allefall i den landsdelen jeg bor i, er våren i full anmarsj, og jeg elsker det. Det virker det forøvrig som de fleste andre også gjør, for sjeldent har jeg sett så mange blide tryner i Oslo som det er nå om dagen. Jeg mener å huske å ha lest et sted (pjuh, for en tung setning!) at det ikke hadde vært like mye snø i Oslo som i det er i år siden 1989, og da kan man jo forstå at en enkel Oslo-innbygger er litt lettere til sinns akkurat denne våren!
Folk har funnet fram tøyskoene, og hvis de til nød må gå over en snøkant, så driter de at de blir blaute på beina, for sola skinner jo tross alt. Folk har kasta luer og vanter og ikke minst ikledd seg vårjakken. Og på denne vakre solskinnsdagen i dag har jeg gjort en interessant oppdagelse. Eldre herremenn er ofte i besittelse av en beige, litt sånn detektiv-aktig frakk som tas frem om våren. På trikken fra Holbergs plass til Blindern var det intet mindre en fem frakkledde eldre herremenn ombord, alle med det felles trekk at frakken var beige, og at fire av fem ble stående i midtgangen, noe jeg velger å tro var frykten for alle de fete Blindern-trynene som også var ombord. Tre av fem hadde det også til felles og ikke vite hva stoppet deres het, og hvor langt det var igjen. Koselig liten oppdagelse gitt.
Litt skuffet ble jeg likevel da jeg oppdaget at i beige-frakk-banden var det bare en av fem som bar hatt. Jeg liker nemmlig prototyper, og har du beige frakk, så burde du fanden meg kunne kostet på deg en hatt eller en six pence også.
Nå innser jeg forresten at det er disse mennene min far hater i trafikken, menn i frakk og hatt. Dette har selvfølgelig noe med alderdom å gjøre, og min far mener at etter fylte 70 så burde lappen fratas en (Jeg er forøvrig veldig spent på å se om min far mener det samme om 14 år når han selv fyller 70, og forresten, det var skikkelig skremmende å innrømme at det bare er 14 år til!!) Men jeg har nå forresten innsett en ny ting, bare en av disse mennene hadde hatt, men han hadde også feite brilleglass, så hans sertifikat har nok blitt fratatt han for dette, mens resten tar trikken nettopp fordi de ikke har hatt og er irriterende eldre herremenn i trafikken! PJUH... Mange teorier ute og går..
God helg fra Teoretiker-Tonje!
Folk har funnet fram tøyskoene, og hvis de til nød må gå over en snøkant, så driter de at de blir blaute på beina, for sola skinner jo tross alt. Folk har kasta luer og vanter og ikke minst ikledd seg vårjakken. Og på denne vakre solskinnsdagen i dag har jeg gjort en interessant oppdagelse. Eldre herremenn er ofte i besittelse av en beige, litt sånn detektiv-aktig frakk som tas frem om våren. På trikken fra Holbergs plass til Blindern var det intet mindre en fem frakkledde eldre herremenn ombord, alle med det felles trekk at frakken var beige, og at fire av fem ble stående i midtgangen, noe jeg velger å tro var frykten for alle de fete Blindern-trynene som også var ombord. Tre av fem hadde det også til felles og ikke vite hva stoppet deres het, og hvor langt det var igjen. Koselig liten oppdagelse gitt.
Litt skuffet ble jeg likevel da jeg oppdaget at i beige-frakk-banden var det bare en av fem som bar hatt. Jeg liker nemmlig prototyper, og har du beige frakk, så burde du fanden meg kunne kostet på deg en hatt eller en six pence også.
Nå innser jeg forresten at det er disse mennene min far hater i trafikken, menn i frakk og hatt. Dette har selvfølgelig noe med alderdom å gjøre, og min far mener at etter fylte 70 så burde lappen fratas en (Jeg er forøvrig veldig spent på å se om min far mener det samme om 14 år når han selv fyller 70, og forresten, det var skikkelig skremmende å innrømme at det bare er 14 år til!!) Men jeg har nå forresten innsett en ny ting, bare en av disse mennene hadde hatt, men han hadde også feite brilleglass, så hans sertifikat har nok blitt fratatt han for dette, mens resten tar trikken nettopp fordi de ikke har hatt og er irriterende eldre herremenn i trafikken! PJUH... Mange teorier ute og går..
God helg fra Teoretiker-Tonje!
onsdag 18. mars 2009
Verden har mye moro å by på!
I går gjorde jeg noe annerledes, noe jeg ikke har gjort før, var et sted jeg aldri har vært før, og selv om jeg gjerne ville dratt dit igjen, så er jeg slett ikke sikker på om det blir no av.
Jeg var på økologisk landsby i Hurdal. Her bygger de husa sine selv, de bor rundt 30 stykker på samme området, i hvert sitt hus som noen av deres medborgere har laget med sine bare never. De hjelper hverandre med hverandres barn, de lager fellesmiddager til de som måtte ville spise sammen, de passer dyra og driver butikk. De planlegger en barnehage, de bygger et kjempestort felleshus hvor de kan dele hverdagen så fremst de ikke vil være bare sin familie. De arbeider og står på utenfor, de har barna sine i kommunens barnehage, de ble headhunta til Hurdal av kommunen selv, og de driver et veldig fasinerede og spennende prosjekt.
De veit at de ikke er som alle andre, men deres mentalitet er fantastisk. Gruppementaliteten og alt de hadde fått til de 7-8 årene de har drevet med prosjektet, er intet mindre enn imponerende.
Personlig ville jeg nok aldri klart å bo i et hus med midlertidig strøm. Eller bodd oppå andre mennesker på den måten (selv om jeg bor et sted hvor vi som bor vegg i vegg knapt nok hilser på hverandre). Jeg ville nok ikke satt pris på å lage fellesmåltid til 12-15 stykker en gang hver uke, og heller ikke satt pris på å ha andre mennesker rundt meg så store deler av min egentid. Jeg ville nok heller ikke klart å bo i Hurdal da jeg er en byjente (jada, veit jeg kommer fra et lite sted, men som jeg pleier å si, jeg er ei byjente som tilfeldigvis ble født på et relativt lite tettsted; Nå BY). Ikke ville jeg turt å bo så nær skogen, da mørket skremmer meg mer enn noe annet, og ikke ville jeg klare å være i fjøsen om sommeren, da jeg synes den lukter ille selv i minusgrader.
Men jeg kan likevel forstå hvorfor noen mennesker velger å leve på denne måten. For selv om de har jobber på likt med alle oss andre, så er det nok en fantastisk frihet over denne gamle prestegårdshagen i Hurdal kommune. Det å leve fritt med andre mennesker og dyr, og det å føle seg som et bedre menneske fordi man dyrker maten sin selv om spiser økologisk. Jeg forstår det, og hadde det ikke vært for min storby-galskap, mørkereddhet og ekstreme trengsel av å være med bare meg selv og mine aller nærmeste, hvem vet hvor jeg hadde bosatt meg etter eksamen!
Jeg var på økologisk landsby i Hurdal. Her bygger de husa sine selv, de bor rundt 30 stykker på samme området, i hvert sitt hus som noen av deres medborgere har laget med sine bare never. De hjelper hverandre med hverandres barn, de lager fellesmiddager til de som måtte ville spise sammen, de passer dyra og driver butikk. De planlegger en barnehage, de bygger et kjempestort felleshus hvor de kan dele hverdagen så fremst de ikke vil være bare sin familie. De arbeider og står på utenfor, de har barna sine i kommunens barnehage, de ble headhunta til Hurdal av kommunen selv, og de driver et veldig fasinerede og spennende prosjekt.
De veit at de ikke er som alle andre, men deres mentalitet er fantastisk. Gruppementaliteten og alt de hadde fått til de 7-8 årene de har drevet med prosjektet, er intet mindre enn imponerende.
Personlig ville jeg nok aldri klart å bo i et hus med midlertidig strøm. Eller bodd oppå andre mennesker på den måten (selv om jeg bor et sted hvor vi som bor vegg i vegg knapt nok hilser på hverandre). Jeg ville nok ikke satt pris på å lage fellesmåltid til 12-15 stykker en gang hver uke, og heller ikke satt pris på å ha andre mennesker rundt meg så store deler av min egentid. Jeg ville nok heller ikke klart å bo i Hurdal da jeg er en byjente (jada, veit jeg kommer fra et lite sted, men som jeg pleier å si, jeg er ei byjente som tilfeldigvis ble født på et relativt lite tettsted; Nå BY). Ikke ville jeg turt å bo så nær skogen, da mørket skremmer meg mer enn noe annet, og ikke ville jeg klare å være i fjøsen om sommeren, da jeg synes den lukter ille selv i minusgrader.
Men jeg kan likevel forstå hvorfor noen mennesker velger å leve på denne måten. For selv om de har jobber på likt med alle oss andre, så er det nok en fantastisk frihet over denne gamle prestegårdshagen i Hurdal kommune. Det å leve fritt med andre mennesker og dyr, og det å føle seg som et bedre menneske fordi man dyrker maten sin selv om spiser økologisk. Jeg forstår det, og hadde det ikke vært for min storby-galskap, mørkereddhet og ekstreme trengsel av å være med bare meg selv og mine aller nærmeste, hvem vet hvor jeg hadde bosatt meg etter eksamen!
Må nevnes at jeg dro dit for å gjøre en fotoreportasje der oppe, og at bilde derfor er tatt i forbindelse med dette.
mandag 2. mars 2009
Ting jeg lurer på!
Jeg er et tenkende menneske, og derfor er det mange ubesvarte spørsmål her inne i min verden, i mitt hodet.
Jeg lurer blant annet på hvor gode bilder det egentlig er på disse fotoboksene som tar bilder av råkjørerne. Jeg har hørt av en bekjent at bildene er svært klare, og at man lett kan se hva føreren av bilen driver på med i det lovverket brytes. Oppfølgningsspørsmålet er da om politiet sitter og morer seg dersom sjåføren leter etter nesegull langt oppe i neseveggen eller nyser i det øyeblikket bildet takes.
Jeg lurer også på hvordan noen mennesker kan noe som ingen andre kan, eller hvorfor noen synes noe er pent som andre synes ikke er det. Det er for meg et mysterium hvor ulike vi mennsker faktisk er.
Jeg lurer på hvorfor det ene lilla kubbelyset mitt brente opp på halvannen time, mens de andre to har brent i 6 timer uten at det engang er halvveis brent opp.
Egentlig bare det jeg lurer på akkurat nå, men jeg er helt sikkert at dette er noe jeg kan jobbe videre for hver eneste dag er det dype og mindre dype ting jeg plager hjernen min med å lure på...
Fin kveld ønskes fra et tenkende menneske!
Jeg lurer blant annet på hvor gode bilder det egentlig er på disse fotoboksene som tar bilder av råkjørerne. Jeg har hørt av en bekjent at bildene er svært klare, og at man lett kan se hva føreren av bilen driver på med i det lovverket brytes. Oppfølgningsspørsmålet er da om politiet sitter og morer seg dersom sjåføren leter etter nesegull langt oppe i neseveggen eller nyser i det øyeblikket bildet takes.
Jeg lurer også på hvordan noen mennesker kan noe som ingen andre kan, eller hvorfor noen synes noe er pent som andre synes ikke er det. Det er for meg et mysterium hvor ulike vi mennsker faktisk er.
Jeg lurer på hvorfor det ene lilla kubbelyset mitt brente opp på halvannen time, mens de andre to har brent i 6 timer uten at det engang er halvveis brent opp.
Egentlig bare det jeg lurer på akkurat nå, men jeg er helt sikkert at dette er noe jeg kan jobbe videre for hver eneste dag er det dype og mindre dype ting jeg plager hjernen min med å lure på...
Fin kveld ønskes fra et tenkende menneske!
Abonner på:
Innlegg (Atom)