Jeg sitter ofte og lytter til andres samtaler når jeg tar kollektivtransport. Jeg veit ikke om dette er helt "lov", men jeg tenker at når du snakker om ting på t-banen så får du skylde deg selv. Å lytte til andres samtaler har på en måte blitt en hobby, og derfor har jeg nesten helt sluttet å bruke ipoden på kollektiven. Jeg kan gå glipp av noen skikkelige gullkorn, og det kan jeg jo ikke risikere, jeg som hater å gå glipp av noe. Det at jeg hater å gå glipp av noe kan jeg også bruke som unnskyldning for tidvis mange festlige lag med meg selv tilstede...
Problemet med å lytte til andres samtaler er at av og til når jeg veit at folk tar feil (og som oftest når folk tar feil, så veit jeg det, siden jeg alltid har rett), så får jeg så lyst å blande meg inn. Sånn som i dag, når noen satt og prata om han studenten fra Hordaland (Hallo du forresten, si i fra om du trenger noen å bruke penga på!) og sa at han hadde vunnet 96 millioner kroner. Men det hadde han jo ikke, for det var jo bare 92, og ja, jeg sier bare, fordi fire mill for meg er jævla mye cash. Men da fikk jeg så lyst å si det, at det var bare 92 millioner, men så følte jeg at jeg ikke kunne det. Kan man det, når man overhører noe som er feil, kan man blande seg inn og fortelle fakta, eller vil det oppleves som frekt? Jeg veit ikke helt, men jeg er tilbøyelig for å teste det ut. Det er jo litt synd om folk skal gå rundt å være uvitende om fakta mener nå jeg, det er allerede alt for mange dumme og uintelligente mennesker der ute, så hvorfor ikke lære dem noe. Jeg er helt sikker på at om noen hadde blanda seg inn i mine samtaler på bussen, så ville jeg garantert ha huska det, så hvis alle gjør de,t så vips, så har vi på den måten opplyst ett menneske, eller kanskje til og med flere om det skulle være andre som smuglyttet til samtalen. Som sagt, jeg vurderer å prøve. Hva er det verste som kan skje? At noen blir sure? Oh well, been there, done that!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar