Hurra!

Jeg har ligget på 6. plass internasjonalt på samegame charged, mitt nye avhengighetsspill.
Jeg og Ola har vært relativt søte i København.


Jeg har sittet på togstasjonen sammen med hundrevis av andre roskildedeltakere bare for å vente på etterlengtet Mc'ærn burger.

Jeg har sett Pete Doherty på Roskilde

Jeg har sittet mange gang foran Orange stage på Roskilde

Jeg er tilbake... Ville bare si det liksom. Regner på en måte med at ingen følger med bloggen min lengre, noe jeg forsåvidt heller ikke gjorde da jeg ser at jeg ikke har blogget siden april. Det er lenge... Men jeg prøver igjen. Jeg lover og lyger ganske mye, men det kan være at jeg holder ord nå. Her er allefall en liten statusoppdatering.

Har skjedd en del denne sommern. Mye piss som ikke egner seg på trykk før selvbiografien kommer, og mye fint som så alt for godt burde blitt skrevet ned. Høydepunktene har uten tvil vært Roskildefestivalen med påfølgende Københavntur for meg og kjæresten, Sverigetur hvor jeg fikk tilbringt etterlengtet tid med min fantastiske mamma, min fantastiske nevø, min kjempeherlige tante og tøffe fettere. Det var fine dager. I tillegg var jenteturen i Elverum helt super. Jeg har virkelig blitt begavet med noen av de beste venninne verden har sett.
Vi har begynt planleggingen av neste års tur, som blir utenlandstur, skulle ønske vi kunne dra i mårra.

Jeg har imidlertid ikke fått vært hjemme denne sommern noe som resulterer i en del savn. Jeg savner mamma, pappa og Filip. Jeg savner Therese og jeg savner å se hennes nyfødte sønn som jeg atpåtil skal være gudmor til. Jeg savner Monica og Nathanielgutten min. Jeg savner alle andre vennene mine. Jeg kunne nevnt alle, men de veit hvem de er. Ikke minst savner jeg Henriette som sitter i Australia, og som jeg aller helst skulle hatt her i Oslo nå.

Jeg liker at jeg ikke jobber hver dag lengre og jeg liker at skolen har begynt igjen. Jeg liker å sitte på de harde stolene på SV og høre på engasjerte forelesere fortelle meg om miljø-og ressurspolitikk, Norges politiske historie og Internasjonal politikk. Jeg liker forsåvidt også at det er 3 mnd og 1 dag til første eksamen, men blir litt skremt da jeg tar ordene i munnen og forstår at det overhodet ikke er så lenge til som jeg først trodde. Jeg liker at jeg har siste eksamen 7. desember, og at Ragnhild og meg sjæl har avtalt jentetur til London 8. desember for å feire oss selv.

Jeg er entusiastisk for at det er valgår, men er samtidig utrolig redd for regjeringsskifte. Jeg er redd når jeg leser rapporter som desverre ikke så mange andre har lest om hvor ille det kommer til å bli hvis FRP kommer til makta. Det frykter jeg aller mest.
Jeg har forøvrig ikke kommet meg til stemmeboksene på Blindern enda, men satser på å gjøre det denne uka.

Jeg er redd for å gå hjem fra byen aleine, og i følge sambo har jeg svært livlig fantasi når dette skjer. Jeg er redd biler med menn i, menn som kanskje bare tilfeldig går bak meg. Jeg er redd for å gå på butikken etter mørkets frembrudd for å kjøpe smågodt, så da lar jeg heller være å i stede tar meg ei brødskive. Med noe sunt. Jeg har begynt mitt sunnere liv for N'te gang dette året, men har like god selvtillit hver gang.

Dessuten har HURRA blitt mitt nye følgesrd. Litt slitsomt, men positiviteten av ordet hurra gleder meg mer enn noe annet, jeg trenger det!
Følg med på fortsettelsen..