Familieliv.

Jeg har brukt ganske mye av sommeren på å tenke på familie. Ikke for at jeg selv vil ha egen familie, men for å tenke på den fantastiske familien jeg har fått utdelt.

Det er utrolig deilig å ikke være 12 og synes det er kjempeflaut å gå med mamma på shoppings. Det er så utrolig deilig å ikke være 14 lengre, å gå rundt og egentlig være sur og misfornøyd med alt. Det er deilig å ikke være 19 og overmoden for å flytte ut hjemmefra og den eneste måten man viser det på er å krangle med foreldrene.

Mange vil si at jeg har vært, og tidvis kanskje er litt bortskjemt. Kanskje det, men jeg har klart meg ganske godt fordetom, til tross for at jeg tidvis har verdens verste karma. Hadde det derimot ikke vært for mammas godhet og snillhet, og pappas ærlighet og sterkhet som de velvillig har delt av både til meg og min kjære storesøster, så hadde jeg nok overhodet ikke vært kommet så langt i livet som jeg faktisk har.

Det er faktisk utrolig deilig å være 23. Det er utrolig deilig å være kommet til det punktet hvor man skjønner hvor utrolig heldig man er for de foreldrene man fikk. De foreldrene som satt i flere timer med støvsugeren på, eller på do med vannet rennenede for at jeg skulle slutte å gråte av kolikken. De som trøstet meg når jeg slo meg. De som ga meg frihet fordi de visste at jeg ikke kom til å misbruke den. De som utelukkende gir meg gode råd når jeg trenger det, og forteller meg ting jeg vil høre. De som hjelper meg når jeg er i krise, både økonomisk og personlig. Jeg har virkelig fortsatt verdens beste mamma og pappa!