Alderdommens bakside!

Jeg ble 25. Det var ikke så ille som jeg hadde trodd... De første fire ukene. Men så kom bakdelen med å bli eldre. Jeg ble pasient. Jeg brakk ankelen, og måtte for første gang i løpet av mine fem år i Oslo på legevakta,  hvor jeg ble prioritert. Gamle damer og barn blir prioritert, men siden jeg for hver dag som går, er  nærmere femti enn null, så er jeg redd jeg er i førstnevnte kategori, selv om de ikke sa det høyt. De snakka om operasjon, idiotisk siden jeg er i mot narkose. Men heldigvis er jeg ung sa de (!!), og jeg var god til å brekke bein, så jeg slapp. Flaks i uflaksen, tross alt.

Det kjipe er at gipsen er blitt så fancy at man ikke kan skrive på den lengre, for først fikk jeg en med brun bandasje over, og så fikk jeg en av plast. Når jeg fikk den av plast så husket jeg på at jeg var nærmere fem enn femti, og valgte en lilla gips, den matcher gardinene mine. Jeg syntes den var sååå fin, og kalte den Lilla, originalt. Den er fortsatt fin farge på, og jeg viser den frem ved enhver anledning, det er jo tross alt første og eneste gang jeg skal ha gips. Men det som en gang var en fin og kul gips er nå et lite helvette. Den klør og lukter, og jeg er lei av å sitte på pensjonist-stolen min i dusjen, folk gjør narr av den.

Her er Lilla, og jeg har litt småekle føtter fra før av og de blir liksom ikke no mer sexy av å være gul og lilla og håven, jeg veit det, men det var ikke til å unngå å få de med på bildet, men ikke tenk på det, tenk på Lilla.

MEN, når sant skal sies, så er det ikke alltid så illa med Lilla... For det er mye oppmerksomhet i å gå på krykker og ha gips, og de som kjenner meg godt (i noen tilfeller holder det vel egentlig nok bare å ha møtt meg), veit jo at jeg elsker oppmerksomhet. Det er også litt kult å ikke føle forpliktelser ved at jeg sitter på kollektivtransporten selv om gamle damer kommer inn, nå har jeg liksom lov. Det som derimot er litt ufresht, er han med de "rædde" shadesa som hadde så bred benstilling at jeg måtte stå og vente på trikken, takk skal du ha, din lille feite dritt, som ikke hadde hatt vondt av å gå de tre stoppene til skolen sin i Dalsbergstien... Ungdommen nå til dags.

Pensjonist-hilsen fra Tonje.