Jeg liker å google folk jeg kjenner, og ikke kjenner. De siste dagene har googlingen gått med til å finne ut hvem disse narkotatte jentene i Bolivia er, og hva de bedrev dagene sine med før de må sitte 15 år i buret.. NOT MY PROBLEM! Ikke kjenner jeg de heller, men fasan heller er det kult å kunne si at jeg vet både hva de heter, og hvordan de ser ut.. Ikke det at jeg er alene om det heller, men jeg synes det er fet informasjon for det..
Men så begynte jeg å tenke på da.. Hva hvis jeg ble narkotatt i Boliva for å ha blitt "lurt" til 22,5 kg koka i kofferten min, hva hadde folk fått opp på mitt navn på google da?
Svaret er... Ikke en forbanna dritt som er av betydning. Hvilken filmgruppe jeg var på det første året mitt på Medievitenskap er vel knapt nok veldig spennende. Faen ikke så mye som skattelistene min kom opp en gang, å det gjør de på veldig mange andre, det har jeg erfart etter mye googling i det siste (Jævla deilig å ha tid til å google forresten, å ikke bare sitte med nesen i mediepolitikkboka i grunn!).
Men Neida.. Jeg har jo faen ikke utretta en dritt her i livet, så hvorfor skulle jeg være på google?!?!
Dette tenker jeg å gjøre noe med, så fra og med nå, så er jeg blitt som min egen far. PR-Kåt og glad i å stikke meg frem der jeg måtte få muligheten. Om et år skal det være ubegrensa artikler om Charlie!
Jejeje...
Ja og til slutt, i går møtte jeg David Dailama, broren til Dalai Lama, en skipper som hadde konvertert til Muddah.. Fy faen for en herlig fyr!!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar