Sommer, sol og TAN!

For tiden er det jævla mye pent vær her nede i denne byen jeg bor, diggis som vi liker å kalle det! Dagene har gått med til solsleiking av beste vare, i parker, på verandaen, i bakgården, you name it. De har gått med til solkremsmøring, ja minus den første dagen, som da har resultert i yoghurt Naturellukt på kroppen. Smøring av mat på kroppen er jeg faen ikke blitt vant til. Det er til å spises, ikke til å smøres på kroppen med, men sanneligta går man på kjærringrådene og gjør det i smerten av solens tunges fortvilelse, for man vil faen heller ikke ligne på en hummer! Den skal også spises!

Men joda, som hviteste merkevare av nordboer, så blir man solbrent og er til forveksling lik havets delikatesse! Det er meg det! Skillene mellom det røde og det melkehvite er store, og det verste er at selv om alle sier at etter smerten blir det bedre, det blir brunt og deilig, så tar de faktisk feil! Jeg er hvit, jeg har lært meg å leve med at jordbærmelk var fargen jeg skulle få utdelt, og den må jeg bare leve med. Ingenting funker. Etter år med fortvilelse over mine venninners gyldne kroppsfarge og min egen rosa melkehud har man prøvd det meste. Solen, solarium, selvbruningskremer av beste merke, og alle disse nye "fancye" bodylotioner som gjør huden din gradvis brunere-opplegget som alle har, ingenting funker!

Det verste er at ingen andre i hele denne byen (D.v.s. ingen som har sitti på T-banen, vært innom Oslo city eller som var i Sofienbergparken i går) er solbrent heller. Jeg er en ensom hummer i et stort hav sammen med ca 750 000 andre fisker.
Vel vel, lenge leve mine melkehvite rosa hudtoner med 300 fregner i fjeset, jeg er da i det minste søt!

Ps. Det er forresten rasisme å mobbe folk som meg også.. dra til Hawaii å bli brun du liksom! Spis fingeren min!