I år tror jeg virkelig det er året for country-damer å gi ut cd. Som tidligere nevnt er jeg overeksponert av reklamer for tiden, men dette er virkelig et reklame-fenomen jeg ikke gidder å bite på. KøntriFrøya, Lise, Valentina å hva faen de ikke heter lar jeg meg sannelig, og heldigvis, ikke lure av.
Jeg lurer også på hva som har bestemt at dette, forhåndsbestemt, vidunderlige året 2009 skulle bli countryåret. Det synes jeg ikke noe om.
Jeg vil ha kvalitetsrock. Noe bra. Noe nytt, og noe gammelt. Noe som rævkjører KøntriFrøya hardt å viser henne hva god og ordentlig musikk er!!
Jeg gleder meg forresten også til vi begynner på et nytt tiår. For 2000-tallets første tiår har stått alt for sterkt i drittmusikkens tegn. Såkalt rnb og hiphop har ruula streeten lenge nok nå, jeg er drittlei av Beyonce, Rihanna, Akon og hva faen de ikke heter. Jeg håper at 2010-tallet (forresten skikkelig merkelig å si), står i rockens tegn. La Punken Leve. Jeg håper vinyl gjør comeback og at undergrundskidsa blir tøffere, mindre emo. Jeg håper emo-bølgen dør, at dette tilhører et nokså jævli tiår i musikkens tegn. At selvskading går av moten, og at punkere og bh-løse kvinner gjenoppstår. Jeg håper dette blir feministenes tiår, at det blir tog med brenning av bh. At mote blir selvstendig. At jenter får være jenter, men at de får være akkorat den jenta de vil! Jeg håper alle døde rockelegender, Ramonesgutta, John Lennon, Jimi Hendrix og mange, mange flere våkner opp til livet igjen.
Jada, jeg forstår at jeg burde levd på det glade 60-tall og i de ville 70-åra.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar