Først og fremst vil jeg si, i frykt for å såre noen av mine gode venninner, så er ikke dette en blogg som er rettet mot noen spesielle eller enkelttilfeller, den er skrevet på veldig generelt grunnlag og av tanker jeg har.. Håper alle forstår dette, jeg har jo etterhvert skjønt at gravide kvinner kan være litt av noen hormonbomber, og at jeg dermed kan virke krass og sårende! Men det driter jeg i, de veit forhåpentligvis at jeg er like glad i dem, og at jeg sannsynligvis kommer til å synes at barna deres er søtest i verden, så fremst de ikke blir unormalt stygge barn (Jo, det finnes faktisk ekstremt mange stygge barn her i verden. Jeg jobber på barneavdeling på butikk, og ser da mange tilfeller av dette!)
Jeg har som nevnt en del venninner med barn, og etterhver har jeg lært meg å sette pris på dette. Jeg har i allefall begynt å venne meg til tanken om at jeg kommer til å være sistemann og lenge etter resten av vennegjengen med å lage en reproduksjon av meg selv, noe jeg jo selvklart har valgt selv, og er et valg jeg er glad for. Men jeg har begynt å venne meg til tanken om at andre ikke vil leve et barnløst liv like lenge som meg, og det må vel bli opp til hver enkelt, selv om jeg alltid blir litt snurt i begynnelsen fordi jeg mister enda en venninne til den trenden. Jeg håper selvsagt at nå når mine nærmeste begynner å bli klar for den største moten i nord, at de vil huske på meg, og at jeg også trenger at folk bryr seg om meg, og spør meg hvordan jeg virkelig har det! Jeg veit at jeg ikke kommer til å få like mye oppmerksomhet som det lille barnet, men mødre generelt må bli flinkere til å ikke bli så låst fast i mammabobla si. Venner er fortsatt viktig, og jeg er en kjempegod barnevakt, så meg burde de i allefall holde på!
En ting jeg synes er skikkelig tåpelig, er at så snart noen blir gravide, så er det liksom pålagt fra de andre mammane i befolkningen at de alle skal være BFF's. Var dere ikke venner før, så virker det ganske påtatt at dere skal bli det når dere nå blir det bare fordi noen andre kasta seg på bølgen (joda, uhell kan skje!) Dette veit jeg at enkelte av mine halvgåtte venninner også mener. Tror jeg da.. Jeg valgte å forstå det sånn!
Jeg tror kanskje ikke at dette er et innlegg som kommer til å ligge ute for bestandig, for jeg veit at jeg har tråkka langt over grensa nå i henhold til hva som forventes av meg, men jeg er glad i dere alle og støtter deres valg, bare ville si at du aldri må glemme at du har venner!
Unnskyldningen min for denne bloggen er dagens siste episode av sex og singelliv, og frykten for at jeg ikke har tre andre barnløse venninner når jeg blir fem og tredve!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar