Advent!

Adventen er for meg bare eksamenslesing, eksamen, eksamensfyll, reising til nord etter eksamen. Adventen står i eksamens tegn.
Adventen står også i mørketidens tegn, være trøtt og slapp hele tiden, være umotivert til eksamenslesingen, og grue seg litt til jul.

Misforstå meg rett, jula er jo i og for seg ganske koselig, men jo eldre man blir, jo færre pakker blir det under treet, mangel på adventskalendere melder seg, og ikke minst, færre mennsker feirer julaften sammen med deg.

Når man var 4, 10 eller 18 for den saks skyld hadde man alt av familie i god behold, mange venner fra videregående man fortsatt kjøpte gaver til, bodde hjemme og fikk kalendere i alle former og farger av mamma, viste gavene sine rundt til nevnte venner og familie, fordi man var så stolt av alt, ikke minst antallet gaver.

Vet at jeg kan virke både bortskjemt og utakknemlig nå, men jeg savner å få 40 julegaver, pakkekalender hver eneste dag, ikke bare de dagene jeg er hjemme, som jo blir bare færre og færre for hvert år. Jeg savner alle familiemedlemmene mine som av diverse årsaker ikke feirer jul med meg lengre, mest av alt dette.

Jeg synes ikke det er så koselig å gå rundt i 23 dager å vente på den "store" dagen, hvor jeg savner noen og noe, og innser at jeg i år, ikke er så julete som før.

Andre legger ut deres julepynta- leilighets-bilder, mens jeg sitter her i flombelysninga mi, i en leilighet fylt av klær etter helgas mange antrekk som ligger slengt rundt omkring, med matfatene fra forleden på bordet, og tomme stearinlysbeholdere som egentlig griner etter en kosestund hvor de kan benyttes. Her sitter jeg og leser til den helvettes eksamen, og lengter hjem til mamma og pappas julepynta hus, og ikke minst deilige julemat, det eneste som er det samme, år etter år!

(Veldig negativ om dagen. Eksamenslesing, hjemlengsel og mørketid gjør sitt med humøret!)

Ha ei jævla fin advent dere!