Nysgjerrigper?

Hvem jeg?

Først vil jeg bare begynne å si, HURRA for fire nye år med rødgrønt flertall. Etter å ha nærmest våket natt til mandag kunne jeg endelig puste ut sent mandagskveld, og atter få søvnen sånn høvelig tilbake. Hvis vi nå bare kan få de her gutta i Kongo tilbake til morderlandet, eller i allefall få fikset disse gutta en bra deal, så kan nattesøvnen min bli helt som den skal igjen. (Ja jeg har faktisk hatt våkenetter på grunn av Tjostolv og Joshuas dødsdom, og synes hele saken er trasig).

Vel nok om det, ting begynner å gå seg i orden.

Sambo mener jeg er av den nysgjerrige sorten, men hva forventer man når man har settingen "liten jente fra liten plass i storbyen?" Jo jeg er nok litt nysgjerrig. Som her i forrige uke da tre brannbiler stilte seg uttafor leiligheta her og jeg stort sett bodde i vinduet resten av kvelden, til tross for at det viste seg at brannmennene tydeligvis hadde kjørt feil.
Så snart jeg hører en sirene så er jeg på labbene og løper til vinduet. Er så glad jeg ikke bor på ullevål, for da hadde jeg nok bodd i vinduet.

Jeg er forøvrig ikke bare glad i ting som sier bæbu og har blåe lys, jeg er over gjennomsnittlig interessert i hva som foregår hos mine naboer. Røykemannen på andre siden av gata er nok favoritten, også lurer jeg svært på hva som skjer i leiligheta under røykemannen, for der er gardinene trukket for til en hver tid. Mystisk!

I går kom det opp et stillas på andre siden av veien her, og jeg er litt skremt, for det gir de som skal jobbe i stillaset full mulighet til å spotte inn i vår leilighet. Det liker jeg såklart ikke. Men som sambo sier, de er det for å male huset på andre siden av veien, og vil stå med ryggen til. Vel, det hadde ikke jeg gjort. Jeg hadde nok benyttet meg av ethvert stillas jeg skulle jobbe i for å titte inn i folks leiligheter. Jobben hadde nok tatt sin tid, men akk så mye mer jeg hadde visst om fremmede folk.

Rødgrønn hilsen fra nysgjerrigTonje