Kjøpesentret Amfi-Finnsnes, hvor mye av sladderen kommer fra:)Etter vel en måned hjemme på den lille drittplassen i Nord-Norge (Referer fra tidligere innlegg) jeg kommer fra, har jeg nå forlatt mine røtter nok en gang, og vender nesen mot Oslo igjen, noe jeg gleder meg til.
Etter halvannen måneds juleferie, med over gjennomsnittlig lite søvn om natta (takket være 123-spill) og over gjennomsnittlig mye søvn på dagtid, hvor jeg går glipp av de 3 timene med dagslys som er her nå (lurer på om jeg bare er ekstremt B-menneske, eller om det finnes et snev av vampyr i meg, minus alt blodet og bitinga og sånn), så skal det jammenta bli godt å få noen (liksom) rutiner på ting igjen.
Likevel er det alltid like gøy å komme hjem å få med seg siste nytt. Jo eldre jeg blir, jo flere blir gravid. Men det normale ville ha vært at det var folk på min alder som skulle ha barn, ikke de på 16, som støtt og stadig er tilfelle her hjemme. Nok en gang har jeg vært på MSN og snakka med kjæresten, hvorpå han etter jeg kom med siste "nytt", uttalte;"Er de utsolgt for prevensjon på Finnsnes eller?" Man kan jo virkelig spørre seg om det kanskje er tilfellet.
Men Finnsnes har likvel mye mer juicy details å by på. Folk kjører i fylla, folk mister lappen, og folk ligger med naboens kone sin søster til venninna, eller som min 13 årige fetter uttalte etter ferie på Finnsnes og i overkant av mye sladder under en biltur; "Han Dag ja, det e sønn til datra til han Tore det?" og sånn, sladderet er dagligdags, og antakeligvis en del av "sjarmen" ved å bo på små drittplasser i Nord-Norge.
Men enda bedre er det når man beveger seg ut i den store verden, og man slipper alt dette, og man kjenner at en 3-4 doser av dette i året (Når man er hjemme på ferie), er nok.
Da setter man pris på den lille prosentandelen av sladder man får med seg, og kjenner at det er enda deiligere og ikke lenger være en del av denne hverdagen, og påfølgende er det enda bedre å komme hjem da. Så alt i alt, jeg elsker å hate Milleniumsbyen Finnsnes.
GO FINNSNES!
1 kommentar:
"Jeg tror også på at de små tingene her i livet teller, og at man i dette landet, faktisk burde være fornøyd med små ting kjente og kjære, eller aller helst fremmede gjør for oss. I denne forbindelse vil jeg gi dere noen takknemmlighets-tips, i det jeg liker å kalle min takknemmlighets-etikkete: Når bør/skal man si takk!"
Dette skrev du under "etikette",så hva med å tenke på hva du selv uttrykker til andre ?Er du selv så takknemlig som du uttrykker at andre skal være? Alle er et produkt av sin oppvekst .Om du synes at du selv oppfører deg deg flott og fint mot kjente og kjære samt fremmede, så er du vel stolt over din herkomst og har mye å takke for, isteden for å rakke ned på din opprinnelse ?
Legg inn en kommentar