Første skoledag er ovestått, to timer forelsning med en foreleser som virka knallkul, men et fag som var så tamt at selv dovnet cola hadde smakt bedre (og jeg liker ikke cola en gang!) Mine erfaringer er som alltid at første forelesningen stinker hardt, fordi det er sånn dritt-informasjon man alltid må igjennom. I tillegg er som oftest første forelsning obligatorisk, å man må være der, så man kommer seg liksom ikke unna. Men hva er greia med det opplegget der egentlig? Man blir jo umotivert fra første stund, og man tenker; ”hva faen, det skal vel ikke fortsette på dette viset?” Som oftest tar det seg litt opp, men med ettersmaken etter første forelesning i munnen fortsatt, blir motivasjonen så vidt løftet opp, før eksamenstida og intensiv(?) lesing begynner.
Hvorfor kan ikke i allefall de tøffe foreleserne, som han herre jeg hadde i dag, bruke litt tid på å gjøre første forelsning stilig slik at vi som stakkars studenter med 3000 sider i pensum kan bli motivert for å drive med det her? Og hva er greia med å lese opp navnet på 210 studenter? Faen så bortkasta obligatorisk tid i livet, dette var offisielt to timer av mitt nye å bedre liv jeg aldri får igjen, og heller kunne brukt på å lese(!?!)
Æsj, jeg skal bli foreleser når jeg blir stor, jeg skal huske hvordan tamme forelesninger var å pine seg igjennom, også skal jeg være kreativ, å gjøre, spesielt første forelesning, KNALLTØFF!
Jeg, og alle mine framtidige studenter kan ikke annet enn å glede oss!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar