mandag 28. januar 2008

Charlie på T-banen!


Ja, bursdagen er overstått, ble vellykket som faen, takk for gode venner og herlig kjæreste, alt ligger da an til en bra dag, og gjett om at det ble! Jeg stoooorkosa meg!
Men nok om det…
Jeg elsker å sitte(eller i nøden stå) på t-banen, spesielt i rushtida. Masse masse mennesker for nysgjerrige folk som meg selv, å se på. Den siste uka har jeg tenkt mye når jeg har sittet alene på banen, fordypet i noe deilig musikk, mens jeg lett står og vrikker heftig på venstrekneet(merkelig det der, men så snart jeg putter i-poden i ørene så begynner venstre kne å lee på seg!) En dag så jeg så mye morsom at jeg måtte notere ned det jeg så, for jeg ble så fasinert av verden. Men denne dagen så jeg altså først en dame i klær som minte meg om en traume fra barndommen. Når jeg var 7 år, nettopp begynt på skolen og hadde fått en fadder, så sitter det brent fast i minnet mitt at jeg, som var fadderungen til denne jenta fikk en viskelærring som var sennepsgul og sjøgrønn, noe jeg da, i min veldig rosa epoke av livet synes var helt grusom, mens venninna mi fikk den rosa og lilla ringen som jeg ville ha! Men allefall, denne jenta jeg så på t-banen hadde da på seg klær i sammensetning av sennepsgul og sjøgrønn, og det var dritfett, og takk gud for at jeg synes det nå, og får frysninger over hele kroppen av rosa! (Poenget her var i grunnen at jeg forsto endelig at når jeg nå ville syntes den ringen jeg fikk av fadderen min som 7-åring var fin, så er jeg endelig blitt voksen, og jeg har jo tross alt blitt et år eldre siden sist!)

Det neste jeg observerte var hvor ufattelig morsomt det faktisk er å se mennesker som løper til t-banen, spesielt de som er rett ved banen og likevel løper til tross for at den ikke er stoppet på perongen(?) ennå! Ufattelig morsomt å se, ennå mer morsomt å tenke på at jeg over gjennomsnittlig ofte må løpe for å rekke den jævla t-banen som alltid er så jævla presis (må også nevnes at jeg er født 3 minutter, men bare 3 minutter for seint, og derfor er notorisk for sein!)

Men det morsomste av alt var den asiatiske dama som spiste Kvikk Lunsj mens hun og mannen jattet i vei på ettellerannet asiatisk språk. For det finnes vel knappast norskere sjokolade enn Kvikk Lunsj, så det var for meg et helt vanvittig morsomt og herlig syn! Hun dama virka så fornøyd med sjokoladen der hun satt og smilte og delte sjokkis med mannen hun var sammen med!
Herlige mangfold!!!

Ingen kommentarer: