Førsteinntrykk!

Førsteinntrykket kan i noen tilfeller si oss mye om et annet menneske. Det kan være begynnelsen på vennskap eller uvennskap, og det er gjennom førsteinntrykket vi danner oss bilder av et annet menneske som gjør om vi velger å bli kjent med dem eller ikke. Selvfølgelig, og heldigvis kan vi ta feil, alle sammen. Jeg har gjort det, og mange av de vennene jeg har, har jeg kanskje hatt helt andre meninger om etter førsteinntrykket, mens de senere har bevist for meg at jeg tok feil, og godt er det!

Mange mennesker er dårlige på førsteinntrykk, og aller verst er kanskje meg selv. Jeg er helt forferdelig på førsteinntrykk, og helt vanvittig god på å fortelle folk jeg nettopp har møtt, ting jeg kanskje burde venta med til jeg kjente de litt bedre.

Ting som at jeg skulle bli den neste skuespilleren i Hotel Cæsar, bare for at jeg ville bli kjendis, gjør at studiekamerater kaller med Cæsar-”Charlie”. Ting som at jeg VET at det finnes mennesker som går igjen, gjør at folk på jobben tror jeg er overspirituell og smågæren! Andre på jobben tror jeg er smårar fordi jeg bretter ut om tiss og bæsj og rap og fis som en mann. Mens andre igjen tror jeg er sær fordi jeg har plugger i ørene og drikker alt for mange øl i løpet av en måned!

Sannheten er at tingen stemmer, jeg vil bli kjendis, jeg vet at folk går igjen, jeg har en forferdelig tiss og bæsj og promp og bæ humor som en 5 åring, og jeg drikker mye øl OG har plugger i ørene! Men dette gjør meg verken ekshibisjonistisk, sær, rar, overspirituell eller smågæren, noe folk som kjenner meg vet, dette er Charlie i et nøtteskall. Men kanskje noe Charlie burde lære seg, er at man ikke sier slikt til folk med det samme man møter dem, men nå har jeg riktignok aldri vært spesielt god på dette med å tenke først, så snakke etterpå!