Nytt, Økologisk, Brukt?

Jeg leste en artikkel på Aftenposten.no (http://oslopuls.aftenposten.no/shopping/article94745.ece) her om dagen, om vårt sinnsyke pengeforbruk på klær, og hvor mye dette skader miljøet.

Jeg er en av disse jente som shopper for å bli lykkelig, som ennå ikke forstår at klesskapet er mer enn nok fullt fra før av. Jeg har ennå ikke forstått at jeg virkelig ikke trenger det skjerfet, den t-shorta eller den nye buksa jeg kjøpte, men jeg kjøper det for det om. Jeg lager meg all verdens dårlige unnskyldninger for å få lov av meg selv til å kjøpe nettopp dette plagget. ”Jammen, jeg har jo ikke et skjerf i den fargen”, ”Jeg er så lang i overkroppen så t- shortene mine blir for korte etter bare et par vask.”
Dette er i og for seg sant, men da får jeg vel bare begynne å kjøpe en str større, eller strekke de når de er våte. Eventuelt bruke penger på bedre kvalitet. Av erfaring vet jeg nemlig at økologisk bomull faktisk holder seg pent lengre enn vanlig. Gode råd er dyre.

Men jeg gjør aldri dette, jeg bare kjøper, kjøper og kjøper.

Velger å se på meg selv som rimelig miljøbevisst. Jeg kildesorter det som kildesorteres kan her i Oslo, jeg kjøper litt økologisk mat, jeg kaster som oftest ikke ting på bakken, men når jeg leser denne type artikler så får jeg himla dårlig samvittighet likevel. Nå skal jeg begynne å kjøpe mindre klær, rave litt mer rundt på bruktbutikkene rundt omkring i byen hvis jeg har lyst på noe ”nytt”, kjøpe enda mer økologisk mat, og tenke som så, at faktisk kan jeg og du ha noe å si i forhold til dette jævla kapitalistiske, bruk og kast samfunnet vi lever i!